Karakterisering av immunmediert polyartritt hos hund

Abstract

Immunmediert polyartritt (IMPA) hos hund er en sykdom som skyldes deponering av immunkomplekser i synovialmembranen med påfølgende utvikling av leddbetennelse. En endelig diagnose settes ved funn av en steril nøytrofil inflammasjon ved leddaspirat fra to eller flere ledd. Sykdommen finnes i erosive og ikke-erosive former, hvor de ikke-erosive er langt vanligere. De ikke-erosive klassifiseres på mange ulike måter, men er i denne studien delt inn i en primær og sekundær variant. Primær IMPA mistenkes hvis en har utelukket mulige underliggende årsaker, mens sekundær IMPA diagnostiseres ved funn av slike triggere. Formålet med denne retrospektive studien var å karakterisere IMPA i den norske hundepopulasjonen ved å se på journalene til pasienter som hadde fått denne diagnosen ved NMBU Dyresykehuset – Smådyr mellom 2020 og 2023. Blant de 22 hundene med diagnosen var medium og store hunderaser overrepresentert, med Nova Scotia duck tolling retriever, whippet og flat coated retriever som hyppigst forekommende. De fleste hundene var mellom to og fire år ved diagnose, og det var ingen kjønnsdisposisjon. De vanligste kliniske tegnene var nedsatt allmenntilstand, leddfylling, leddsmerter, halthet, feber og nedsatt matlyst. Leddaspirat ble hyppigst tatt av carpal- og tarsalledd. De vanligste avvikene på hematologisk blodanalyse var nøytrofil leukocytose, mild trombocytopeni og mild ikke-regenerativ anemi. På biokjemisk serumanalyse var forøket CRP, ALP, AST og CK, samt hypoalbuminemi og hyperglobulinemi hyppigste forekommende avvik. Utredning med blodanalyse, urinanalyse, serologiske tester og bildediagnostikk ble brukt for å finne eventuelle underliggende årsaker til IMPA.

Vi fant at 91 % av studieutvalget hadde primær IMPA. Hundene ble behandlet med glukokortikoider som monoterapi eller med kombinasjonsterapi med et annet immundempende legemiddel i tillegg. Det var 19 hunder med tilgjengelig informasjon etter diagnosetidspunkt, og av disse hadde 17 god respons på behandling. Tilbakefall ble for disse rapportert hos 53 %, hvorav 50 % fikk flere tilbakefall. Blant de 19 med tilgjengelig oppfølgingsinformasjon tolv måneder etter diagnose var 47 % friske og stod ikke lengre på medisiner, 37 % stod fortsatt på medisiner og tre hunder (16%) var avlivet. Én av hundene var avlivet av andre årsaker, og derfor var det ved tolv måneder etter diagnose totalt 11 % av hundene avlivet som følge av IMPA.