Å treffe en bevegelig blink – om bærekraftig skogforvaltning i 100 år

Abstract

Formålet er å vise hvordan oppfatninga av begrepet bærekraft harutviklet seg i norsk skogforvaltning de siste 100 år. I lang tid etter den første lands-skogtakseringa i 1919 var profesjonell skogforvaltning i Norge konsentrert om åsørge for at forrådet av tømmertrær i skogen økte etter en tid med overavvirkning istore deler av landet. Bærekraft ble ensbetydende med at uttaket av tømmer ikkeskulle overstige tilveksten i det lange løp. Mye av arbeidet dreide seg om å sikregjenvekst og å erstatte gamle glisne bestand med tett tømmerskog. På Vestlandetble skogreising også en vesentlig del av dette arbeidet.Nå har vi mer tømmer i norske skoger enn vi trenger for å dekke etterspørselen.Avvirkninga har vært betydelig mindre enn tilveksten i over 50 år. Gamle skogforval-tere vil si at norsk skogbruk har overoppfylt målet om bærekraft. Moderne skogfor-valtere vet at universitetsutdannede biologer sammen med miljøbevegelsen ogurbane konsumenter stiller helt andre krav til skogforvaltninga i dag enn hva mangjorde for 50 år siden, definisjonen av bærekraftig skogbruk er mye mer kompleksnå enn da redselen for mangel på trevirke bredte seg for 100 år siden. Vi diskuterer hvilke samfunnsendringer som har påvirket denne forskyvninga avmålsetting – og om det pågår lignende diskusjoner om bærekraftens innhold også iandre deler av økonomien. Nøkkelord: bærekraft, skogforvaltning, tilvekst, tømmer, miljøgoder

Å treffe en bevegelig blink – om bærekraftig skogforvaltning i 100 år