Veggrunn og eiendomsforhold : administrasjon og forvaltning av offentlige veger i Norge som utgangspunkt ved avklaring av eierforhold og registrering av grenser

Abstract

The aim of this project is to describe how urban streets and rural roads were handled as public property outside the ordinary value-based property system before 1980 and the effects of this practice, and in this way ease the use of existing documentation in improving the information found in the current cadastral system. The Norwegian cadastral system was changed in 1980, when the earlier value-based system was replaced by a map-based system. Public roads had been kept out of the land registers to ensure that they were not included in registers used for taxing purposes. This became a problem when the map-based system were to be established, as it was done by using information from the land registers. Several new statutory provisions were passed in 1981 to enable the road registration, but mapping the boundaries was not mandatory, and road boundary information in the cadastre is still deficient. The cities had their own legal systems, thus the cadastral problems in urban areas differ from those in rural areals. City streets are therefore described in part II, roads in part III. Cadastral information is often used by people who does not know that the information can be misleading. This results in problems ranging from incorrect information in sales descriptions to disputes between road authorities and property owners about the right to use or maintain roads and roadside areas seemingly owned by the private part. Better information will reduce such problems, but the statutes that are put to use when allowing cadastral changes often calls for documentation that were not produced in the road administration system when obtaining ground and securing boundary information. This system was quite complex, and there is usually no single document showing that the road administration has acquired the ground used, or that the landowners have accepted the boundaries separating their property from the the road ground. Better knowledge of the information that actually exists and how it can be used will reduce this problem, but the complexity and long historical lines that shaped the system necessitates a thorough description of both historical context and some central elements, especially connected to different views on property and ownership and the terms related to this subject.

I avhandlingen behandles først eldre lovverk og praksis knyttet til gater (del II) og veger (del III) som offentlig eid og forvaltet grunn, før de historiske forholdene settes i sammenheng med utviklingen av dagens lovverk og eiendomsregistre i del IV, og da med hovedvekt på å belyse problemer som kan spores tilbake til at veg- og gategrunn i liten grad ble registrert i eiendomsregistrene Norge hadde før 1980. I siste kapittel oppsummeres problemene, og det foreslås tiltak som kan bidra til å forbedre dagens situasjon. Frem til 1980 var det norske eiendomsregisteret for landområdene et verdibasert eiendomsregister - et system uten eiendomskart. Grunnbøkene var det sentrale elementet, men veggrunn ble ikke registrert i grunnbøkene fordi den verken hadde økonomisk verdi eller skulle skattlegges. Da det nye kartbaserte eiendomssystemet skulle etableres etter 1980 ble fraværet av grunnboksinformasjon et problem, og det måtte vedtas egne lovbestemmelser før veggrunnen kunne tildeles registernummer. Det ble imidlertid ikke stilt krav om at grensene skulle registreres når vegene ble lagt inn i kartet, og dagens matrikkelkart mangler fortsatt mye veginformasjon, særlig korrekt informasjon om grensene. Samferdselarealer i byene ble behandlet og avstått med grunnlag i et annet lovverk enn veggrunn på landet, og det har ført til at problemene knyttet til bygater er av en annen karakter enn dem som er aktuelle for landevegenes del. Dette er grunnen til at bygatene behandles i en egen del. Matrikkelen brukes av mange som ikke er klar over at systemet ikke har rettslig troverdighet. Følgene kan blant annet bli feil arealinformasjon i salgsoppgaver og konflikter mellom vegmyndighetene og private grunneiere om retten til veggrunn og sidearealer som tilsynelatende er en del av den privateide enheten. Kvalitetsheving av matrikkelinformasjonen vil redusere slike problemer, men slik dagens lovverk er utformet kan det være vanskelig å få matrikkelført både gamle og nye veggrenser. Det kan i noen tilfeller bli stilt krav om at det legges fram dokumentasjon som aldri var en del av vegmyndighetenes grunnervervs- og grenseregistreringssystemer. Det finnes sjelden ett enkelt dokument som viser at veggrunnen er ervervet eller at de private partene er enige med vegmyndigheten om hvor eiendomsgrensene går, og er derfor behov for mer kunnskap om hva som finnes og hvordan det kan brukes.