Taxation of income and wealth in an imperfect world : rates matter, rules decide

Abstract

Rising inequality and tightening government budgets have brought taxation high up on the agenda, both in the public debate and in academia. In particular, this has spurred a renewed interest in wealth taxation. To raise tax revenue fairly and efficiently, it is crucial to understand how taxpayers respond to different forms of taxation, given the practical limitation in implementing and enforcing them. In this thesis, I demonstrate empirically the importance of different response margins that are not captured in standard models, but that turn out to be central given the practical implementation of the tax rules.

The first chapter (with Markussen and Røed) study the effect of taxing the wealth of firm owners on the economic development of their closely-held firms. While it is often claimed that the wealth tax hampers the growth of small businesses, we document a positive effect on the capital available to the firm and firm’s subsequent employment growth. In practice, investment in unlisted firms is tax favoured due to the exclusion of firms’ intangible assets from the tax base. Our findings indicate that firm owners respond to wealth tax by reallocating their portfolio towards (tax-exempted) intangible firm assets.

In the second chapter (with Alstadsæter, Kopczuk, Markussen and Røed), we look at how a wealth tax affects the level and composition of savings. While most studies have focused on effects on taxable wealth, including both real and reporting responses, we study effects on real wealth accumulation. By exploiting rich variation generated by various valuation discounts in the wealth tax, we shed light on how behavioural responses depend on the actual implementation of the tax. We document that the saving response is weaker under a less comprehensive system. This is consistent with taxable wealth responding more strongly than actual wealth accumulation.

In the third chapter, I study the “anatomy” of the Norwegian wealth tax. Exploiting the rich administrative data on wealth in Norway, I perform a descriptive analysis of the distributional properties of the wealth tax and how this has changed over time. To isolate the effect of rule-changes from underlying changes in wealth, I develop a microsimulation model and calculate the static (non-behavioral) wealth tax changes for all Norwegian households with different counterfactual rulesets. I show how significant changes in valuation rules, as well as the rate structure, have affected the distribution of the tax burden over time, both across assets and across the wealth distribution.

In the fourth chapter (with Alstadsæter and Telle), we focus on the limits of third-party reporting when taxpayers collude to evade taxes. Using a randomized audit experiment, we document that firms in certain sectors underreport wages on behalf of their employees. Our results highlight that, even in a developed country with fully implemented third-party reporting and withholding taxes, tax administrations need to consider that employers and employees can collude, especially within small firms.

Økende ulikhet og svekkede offentlige finanser har satt skatt høyt på dagsorden, både i samfunnsdebatten og i akademia. Spesielt har dette ført til en fornyet interesse for formuesbeskatning. For å hente inn skatteinntekter rettferdig og effektivt, er det avgjørende å forstå hvordan skattebetalere responderer på ulike former for beskatning, gitt praktiske begrensninger i å implementere og håndheve dem. I denne oppgaven demonstrerer jeg empirisk betydningen av ulike responsmarginer som ikke fanges opp i standardmodeller, men som viser seg å være sentrale gitt den praktiske implementeringen av skattereglene.

Det første kapittelet (med Markussen og Røed) studerer effekten av å skattlegge formuen til bedriftseiere på den økonomiske utviklingen til selskapene de kontrollerer. Mens det ofte hevdes at formuesskatten hemmer veksten til små bedrifter, dokumenterer vi en positiv effekt på kapitalen som er tilgjengelig for bedriften og bedriftens påfølgende sysselsettingsvekst. I praksis er investering i unoterte foretak skattefavorisert på grunn av at immaterielle eiendeler ikke inngår i skattegrunnlaget. Våre funn indikerer at bedriftseiere responderer på formuesskatt ved å reallokere porteføljen til (skattefrie) immaterielle eiendeler.

I andre kapittel (med Alstadsæter, Kopczuk, Markussen og Røed) ser vi på hvordan formuesskatten påvirker nivået og sammensetningen av sparing. Mens de fleste studier har fokusert på effekter på skattepliktig formue, som inkluderer både realøkonomiske responser og omgåelse, studerer vi effekter på reell akkumulering av formue. Ved å utnytte rik variasjon skapt av ulike verdsettelsesrabatter i formuesskatten, belyser vi hvordan atferdsresponser avhenger av den faktiske implementeringen av skatten. Vi dokumenterer at spareresponsen er svakere når skattegrunnlaget er smalere som følge av rabatter. Dette samsvarer med at skattepliktig formue er mer elastisk enn faktisk sparing.

I tredje kapittel studerer jeg «anatomien» til den norske formuesskatten. Med bakgrunn i rike administrative data for formue i Norge, beskriver jeg formuesskattens fordelingsegenskaper og hvordan dette har endret seg over tid. For å isolere effekten av regelendringer fra underliggende endringer i formuen, utvikler jeg en mikrosimuleringsmodell og beregner den statiske (ikke-atferdsmessige) formuesskatten for alle norske husholdninger med ulike kontrafaktiske regelsett. Jeg viser hvordan betydelige endringer i verdsettelsesregler, samt satsstrukturen, har påvirket fordelingen av skattebelastningen over tid, både på tvers av eiendeler og over formuesfordelingen.

I fjerde kapittel (med Alstadsæter og Telle) fokuserer vi på begrensningene ved tredjepartsrapportering når skattebetalere samarbeider om å unndra skatt. På bakgrunn av et eksperiment med randomiserte kontroller, dokumenterer vi at bedrifter i visse sektorer underrapporterer lønn på vegne av sine ansatte. Resultatene våre peker på at selv i et land med fullt ut implementert tredjepartsrapportering og forskuddstrekk, må skattemyndighetene ta høyde for at arbeidsgivere og ansatte kan samarbeide om å unndra skatt, spesielt i små bedrifter.