Plural values and governance of Norwegian forests for sustainable community development

Abstract

Most land-based species of animals, plants, and insects live in forests, and forests contribute multiple benefits and ecosystem services to human well-being, such as raw materials, carbon sequestration, food, and recreation. However, forest ecosystems are degraded worldwide, with subsequent declines in biodiversity and ecosystem services. The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) has stated that the causes of the global nature crisis are linked to the way we value nature, and to the institutions and power dynamics defining which values are prioritized or excluded in political and economic decisions at all levels of society. This points to a need for deeper knowledge of the role of plural values and institutions in promoting sustainability transformations globally and locally. Drawing on theory from ecological economics and institutional economics, this thesis uses Norwegian forest governance as a case to examine how values and institutions shape the condition and trends of forest ecosystems, which forest benefits are prioritized and to whom. The thesis further examines how different approaches to valuing and governing forest ecosystems can promote transformative changes toward sustainable community development. Specifically, I i) identify and explain trends and drivers of change of Norwegian forest ecosystem services from 1950 to 2020, ii) assess the role of economic instruments in safeguarding or impeding forest ecosystem service diversity, iii) assess how institutions restrain or mobilize different forest values, and iv) map how values associated with competing sustainability pathways are reflected in rural policies and in people’s sustainability conceptions. Through a mixed methods approach that includes policy reviews, in-depth interviews (N = 15), and a survey distributed among inhabitants in twelve rural municipalities in Norway (N = 3591), the thesis reveals major imbalances in the ecosystem services and values promoted by Norwegian forest governance, as well as power asymmetries resulting in unequal distribution of forests benefits. Specifically, I find that i) Norwegian forest governance has largely favored provisioning ecosystem services (such as timber) at the expense of many supporting, cultural, and regulating services, ii) tradeoffs in favor of timber production are sustained by government expenditures combined with a dominance of market-oriented valuation, iii) although citizens express diverse intrinsic and relational values in connection to forests, value-articulating institutions disproportionally favor instrumental and monetary values, and iv) there are few institutions that empower citizens to participate in deliberation of forest governance or future sustainability pathways. The thesis shows that while Norwegian citizens are granted the right to roam in forests, their right to govern forests remains marginal. I also find that both forest governance and rural policies in Norway are dominated by a green growth sustainability pathway, promoting utility, efficiency, and instrumental values, whereas alternative sustainability pathways with stronger emphasis on intrinsic and relational values tend to be sidelined. In line with recent trends in the sustainability sciences, the results of this thesis indicate that governing forests for sustainable community development will require a broader pluralism of values, including a shift away from competitiveness and utility, toward considerations of care, reciprocity, and justice. In this regard, the thesis makes a case for moving beyond the dominating green growth pathway, to allow for deliberation of alternative sustainability pathways such as degrowth, earth stewardship, and nature protection. I argue that broad deliberation of sustainability pathways and associated values is a key component of sustainability transformations and sustainable forest governance. In summary, the thesis contributes a broad and interdisciplinary analysis, integrating knowledge from economics, social sciences, and ecology, to examine the role of forest values and institutions for sustainable community development.

Dei fleste landbaserte artar av dyr, planter og insekt bur i skog, og skogar bidreg med mange viktige økosystemtenester til samfunna våre, som mellom anna råvarer, karbonbinding, mat, og rekreasjon. Likevel vert skogøkosystem over heile verda forringa, med påfølgjande tap av biologisk mangfald og økosystemtenester. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) hevdar at den globale naturkrisa heng tett saman med måten vi verdset naturen på, og med institusjonar og maktdynamikkar som definerer kva verdiar som vinn fram i politiske og økonomiske avgjerder, på alle nivå i samfunnet. Dette peiker mot eit behov for djupare forståing av kva rolle ulike verdiar og samfunnsmessige institusjonar spelar for berekraftsendringar globalt og lokalt. Basert på teori frå økologisk økonomi og institusjonell økonomi gjennomfører eg ein eksempelstudie av norsk skogforvalting. Eg undersøkjer korleis verdiar og institusjonar formar tilstand og trendar for skogøkosystem, kva skogverdiar som vert prioritert, og for kven. Avhandlinga undersøkjer også korleis ulike tilnærmingar til å verdsette og forvalte skogøkosystem kan fremja gjennomgripande endringar i retning berekraftig samfunnsutvikling. Prosjektet i) identifiserer og forklarar trendar og endringsdrivarar i norske skogøkosystemtenester frå 1950 til 2020, ii) vurderer kva rolle økonomiske verkemiddel har med tanke på å ivareta eller hindre mangfald av skogøkosystemtenester, iii ) vurderer korleis institusjonar hindrar eller mobiliserer ulike verdiar knytt til skog, og iv) kartlegg korleis verdiar assosiert med ulike berekraftsbanar vert reflektert i distriktspolitikk og i folk sine oppfatningar av berekraft. Eg nyttar metodetriangulering som inkluderer dokumentgjennomgang, djupneintervju (N = 15) og ei spørjeundersøking blant innbyggjarar i tolv distriktskommunar i Noreg (N = 3591). Resultata viser omfattande ubalanse i kva type økosystemtenester og verdiar som vert fremma i norsk skogforvalting, samt maktskeivhetar som resulterer i ulik fordeling av godar frå skog. Konkret finn eg at i) norsk skogforvaltning i stor grad har favorisert forsynande økosystemtenester (som tømmer) framfor mange støttande, kulturelle, og regulerande tenester, ii) avvegingar til fordel for tømmerproduksjon blir støtta opp gjennom offentlege utgifter, kombinert med dominans av marknadsbasert verdsetting, iii) sjølv om innbyggjarar gir uttrykk for eit mangfald av ibuande og relasjonelle verdiar knytt til skog, bidreg verdiartikulerande institusjonar til ei uforholdsmessig favorisering av instrumentelle og pengemessige verdiar, og iv) det er få institusjonar som myndiggjer innbyggjarane med tanke på medverknad i skogforvaltninga, eller i å definere framtidige berekraftsbanar for samfunnsutviklinga. Resultata viser at mens «allemannsretten» sikrar norske innbyggjarar ein rett til å ferdast fritt i skog, er deira rett til å forvalte skogen marginal. Eg finn også at norsk skogforvalting og distriktspolitikk fremjar grøn vekst som ein dominerande berekraftsbane, med vekt på nytte, effektivitet, og instrumentelle verdiar. Alternative berekraftsbanar, med sterkare vekt på ibuande og relasjonelle verdiar, vert derimot satt på sidelinja. I tråd med kunnskapsutviklinga innan berekraftsvitskap, indikerer resultata at forvalting av skogøkosystem for berekraftig samfunnsutvikling vil krevja eit breiare mangfald av verdiar, inkludert eit skifte vekk frå konkurranseevne og nytte, i retning av omsorg, gjensidigheit, og rettferd. Her peiker eg på eit behov for at både skogforvalting og distriktspolitikk bevegar seg bortanfor den dominerande tankegongen om grøn vekst, og at det vert lagt til rette for medverknad knytt til alternative berekraftsbanar slik som vekstfri utvikling, tradisjonsbasert forvaltarskap, og naturvern. Eg argumenterer for at brei medverknad knytt til drøfting av slike berekraftsbanar og tilhøyrande grunnleggande verdiar, er ein nøkkelfaktor for berekraftsendringar og berekraftig skogforvalting. Oppsummert bidreg avhandlinga med ein brei og tverrfagleg analyse, som integrerer kunnskap frå økonomi, samfunnsvitskap, og økologi, for å undersøkje korleis mangfald i skogverdiar og institusjonar kan fremma berekraftig samfunnsutvikling.