Tang på menyen - Hvordan øke etterspørselen av tang fra HORECA markedet i Norge?

Abstract

Bioøkonomien har en stadig viktigere rolle i dagens samfunn da den representerer en bærekraftig og ressurseffektiv tilnærming til økonomisk vekst og utvikling. Bioøkonomien omfatter bruk av biologiske ressurser som planter, dyr og mikroorganismer for å produsere mat, energi, medisin og andre produkter. Den tar sikte på å erstatte fossile ressurser med fornybare, biologiske ressurser. Dette er en viktig omstilling for å oppnå bærekraftig utvikling og bidrar til å redusere miljøproblemer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Klimaendringene og et stadig økende behov for å produsere mer mat gjør at verden må tenke nytt og mer bærekraftig i fremtiden, spesielt i forhold til hva, og hvordan vi produserer mat. Tang er foreløpig en lite kjent råvare og kilde til mat i Norge, og både forskning, utvikling og produksjon er helt i startfasen.

Oppgaven har følgende forskningsspørsmål: 1 - Hvordan øke kunnskapen om tilberedning av tang hos kokker i Norge? 2 - Hva er de største barrierene for HORECA bransjen i forhold til innkjøp av tang? 3 - Hvordan øke etterspørselen av tang fra HORECA bransjen?

I denne oppgaven ble det benyttet et triangulær forskningsdesign, bestående av kvalitativ metode med intervjuer, strukturert litteratursøk, og kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse. Denne tredelte metoden ble valgt for å oppnå bredest mulig datagrunnlag, da det fremdeles mangler mye kunnskap og forskning på etterspørsel av tang fra storhusholdningsbransjen, også kalt HORECA. Denne bransjen er en stor potensiell kundegruppe for tangprodusenter og næringsmiddelindustrien da bedriftene daglig serverer millioner av måltider til nordmenn og tilreisende.

Funn fra både norske og europeiske forbrukerstudier samt spørreundersøkelse og intervjuer utført i forbindelse med denne oppgaven viser noen fellesnevnere som påvirker etterspørselen etter tang både fra HORECA markedet (kokker) og forbrukere for øvrig. Det viste seg at i mange tilfeller var det i all hovedsak mangel på kunnskapsoverføring fra bransjen til forbrukere som påvirket etterspørselen etter tangprodukter. På tross av det manglende kunnskapsgrunnlaget, viste mange likevel en positiv holdning til produkter laget av tang. Både kokker og forbrukere, spesielt unge, helse,- og miljøbevisste mennesker ønsket å smake og bruke tang, men stoppet av mangel på kunnskap om tilberedning. Tilgjengelighet og produktutvalg kom også frem som barrierer for innkjøp og konsum. Videre viste det seg at produksjonen per i dag er liten sammenlignet med Asia og andre europeiske land, og både prosessering og distribusjon må strømlinjeformes mer for å bli mer effektivt og økonomisk bærekraftig.

Det viser seg at det krever en samlet innsats fra ulike aktører for å øke forbruket av tang. Produsenter må jobbe med å øke tilgjengeligheten og senke prisene på tangprodukter, og for å oppnå økt etterspørsel må forskere samarbeide med forskjellige markedsorganer og næringsmiddelindustrien for å sørge for økt kunnskap om tangens potensielle helsefordeler. Samtidig må myndighetene sammen med produksjonsnæringen legge til rette for en bærekraftig og strømlinjeformet produksjon, prosessering og distribusjon av tangprodukter. Dersom alle disse aktørene jobber sammen, kan det være mulig å øke forbruket og etterspørselen av tang i Norge fra HORECA markedet, samtidig som det kan bidra til en mer bærekraftig og lokal matproduksjon.

The bioeconomy has an increasingly important role in today's society as it represents a sustainable and resource-efficient approach to economic growth and development. The bioeconomy includes the use of biological resources such as plants, animals and microorganisms to produce food, energy, medicine and other products. It aims to replace fossil resources with renewable, biological resources. This is an important adjustment to achieve sustainable development and helps to reduce environmental problems such as climate change and loss of biological diversity. Climate change and an ever-increasing need to produce more food mean that the world must think new and more sustainably in the future, especially in relation to what and how we produce food. Seaweed is currently a little-known raw material and source of food in Norway, and both research, development and production are in the very early stages.

The assignment has the following research questions: 1 - How to increase the knowledge of cooking seaweed among cooks in Norway? 2 - What are the biggest barriers for the HORECA industry in relation to purchasing seaweed? 3 - How to increase the demand for seaweed from the HORECA industry?

In this thesis, a triangular research design was used, consisting of a qualitative method with interviews, a structured literature search, and a quantitative method using a survey. This three-part method was chosen in order to obtain the widest possible data base, as there is still a lack of knowledge and research on demand for seaweed from the hospitality industry, also called HORECA. This industry is a large potential customer group for seaweed producers and the food industry as the companies serve millions of meals to Norwegians and visitors every day.

Findings from both Norwegian and European consumer studies as well as surveys and interviews carried out in connection with this thesis show some common denominators that influence the demand for seaweed both from the HORECA market (cooks) and consumers in general. It turned out that in many cases it was mainly a lack of knowledge transfer from the industry to consumers that affected the demand for seaweed products. Despite the lack of knowledge, many still showed a positive attitude towards products made from seaweed. Both cooks and consumers, especially young, health- and environmentally conscious people wanted to taste and use seaweed, but were stopped by a lack of knowledge about preparation. Availability and product selection also emerged as barriers to purchasing and consumption. Furthermore, it turned out that production as of today is small compared to Asia and other European countries, and both processing and distribution need to be streamlined more to become more efficient and economically sustainable.

It turns out that it requires a combined effort from various actors to increase the consumption of seaweed. Manufacturers must work to increase the availability and lower prices of seaweed products, and to achieve increased demand, researchers must work with various marketing bodies and the food industry to ensure increased knowledge of seaweed's potential health benefits. At the same time, the authorities together with the manufacturing industry must facilitate a sustainable and streamlined production, processing and distribution of seaweed products. If all these actors work together, it may be possible to increase consumption and demand for seaweed in Norway from the HORECA market, while at the same time contributing to more sustainable and local food production.