| dc.description.abstract | Bakgrunn: Aktører som forvalter bygninger må forholde seg til en rekke utfordringer knyttet til markedsdynamikker og endring av brukerbehov. Blant annet har kostnadene knyttet til strøm økt betydelig og brukeradferden har endret seg, særlig post Covid-19. Av denne grunn er det nyttig å se hvordan innovasjonsmetoder kan bidra til bedre ressursutnyttelse hos eiendomsforvaltere.
Hensikt: Hensikten er å benytte prinsipper fra designtenkning og systemtenkning. Vi skal undersøke hvorvidt disse innovasjonsmetodene kan bidra til bedre ressursutnyttelse, som en forløper til bærekraftig utvikling. Vi tar utgangspunkt i casebedriften NMBU.
For å besvare dette har vi utviklet følgende problemstilling: Hvordan kan designtenkning og systemtenkning bidra til bedre ressursutnyttelse i bygg?
Metode: For å svare på problemstillingen har vi benyttet oss av aksjonsforskning. Gjennom totalt fire faser har vi benyttet oss av prinsipper og verktøy fra designtenkning og systemtenkning. Vårt forskningsdesign har bestått av kvalitative metoder for datainnsamling, herunder dybdeintervjuer, observasjoner og gruppesamtaler. Interessentene i studien representerer et bredt spekter, hovedsakelig i bedriften NMBU. Personer med tilknytning til eiendomsbransjen i Norge er også representert.
Funn og implikasjoner:
Studien er gjennomført i totalt fire faser, inspirert av designtenkning. Videre er det benyttet prinsipper og verktøy fra systemtenkning. Kombinasjonen av disse bidro med analyse av nå-situasjonen av bedriften og generering av løsningsforslag. Prosessen ga en implikasjon på at metoden kan benyttes for å utvikle prosjekter knyttet til bærekraftig utvikling, ved at bedriften tar utgangspunkt i eksisterende ressurser. Implementeringen av en slik prosess vil kreve tid, kostnader og dedikert personell. Vi håper at studien kan bidra til en metodisk tilnærming for bedrifter som ser et potensiale i en slik prosess og således kan fungere som en veileder for hvordan de skal gå frem. | |
