The reasons for and practice of on-farm emergency slaughter

Abstract

Nødslakt er en ordning som gir mulighet til å slakte akutt skadde dyr til humant konsum som ellers ikke ville vært transport-dyktige til den grad at det ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig å transportere de til slakteri. Grunnet manglende data om årsakene til nødslakt av storfe i Europa, samt at det ikke foreligger noen informasjon eller forskning på forskjeller mellom de Nordiske landene var målet til dette prosjektet å beskrive årsaken til og utførelsen av nødslakt. Dødelighet utenfor slakteri er et viktig tema sett i sammenheng med bærekraft i storfeproduksjon, og da nødslakt er en underkategori for dødelighet kan data fra nødslakt være et viktig tema i diskusjonen som omfatter både bærekraft og velferd i storfehold- og produksjon. Veiledere for nødslakt samt praksis og rutiner i 5 nordiske land (Danmark, Finland, Island, Norge, og Sverige) ble kartlagt, sammenliknet og beskrevet. Videre ble nødslakt attester fra januar, april, juli og oktober 2018 fra fire ulike slakterier i Norge samlet inn til en database og satt i sammenheng med data hentet fra Ku-kontrollen og Storfe-Kjøttkontrollen. Resultatene fra dette forskerlinje prosjektet viste at nødslakt av storfe er praktisert vesentlig mer i Norge enn i de øvrige nordiske nabolandene, noe som vil si at det er en større andel av storfepopulasjonen i Norge som blir benyttet til humant konsum sammenliknet med de andre Nordiske landene undersøkt. Videre viser resultatene at tilnærmet halvpart av studiens storfe ble nødslaktet på grunn av tilstander i bevegelsessystemet. Halthet, en underkategori til bevegelsesystemårsaker, var grunnen til nødslakt i en av 5 kasus, og denne prevalensen var enda høyere blant eldre dyr. Resultatene av studien avdekker rom for forbedringspotensialet knyttet til praksisen rundt nødslakt av storfe i Norge, særlig i forhold til digitalisering samt at regelverket bør håndheves og følges nøyere. Dessuten er det stort potensiale til å bruke de kartlagte årsakene til nødslakt for å forbedre management, veiledere og protokoller til utsjalting av dyr i besetningene.

On-farm emergency slaughter (OFES), known as “nødslakt” in Norwegian, is an option to slaughter compromised animals for human consumption, that for one reason or another are ineligible for transport. In the absence of data for OFES of cattle in Europe, and lack of information on the difference between the Nordic countries, the aim of this project was to describe the practice in the Nordic countries and reasons for OFES in Norway. On-farm mortality is an important topic in the context of sustainable cattle production and as a subcategory to on-farm mortality, OFES can contribute to the discussion. Guidelines and practice of OFES in the different Nordic countries were described and compared. Further, veterinary certificates for OFES from January, April, July, and October 2018, from 4 slaughterhouses in Norway were transcribed to a database and merged with supplementary registry data. The results of this research track project showed that OFES is practiced more in Norway than in its neighbouring countries, and thus contributes a bigger proportion of its cattle production to the meat market than the other Nordic countries. Further, the project showed that nearly half of the OFES of cattle in the study were slaughtered for locomotory related reasons. Lameness was a subcategory to locomotory reasons and accounted for around one-fifth of the whole study, even more in older animals. The results showed that some improvement can be done in the practice of OFES, both in digitalisation and in following the legislation better, but furthermore, there is a possibility of using the reasons for OFES to make better management guidelines and protocols.