Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHektoen, Lisbeth
dc.contributor.advisorOpsal, Tonje
dc.contributor.advisorRobertson, Lucy
dc.contributor.authorGulbrandsen, Anne
dc.contributor.authorNyborg, Irene Halsten
dc.date.accessioned2022-12-08T08:19:54Z
dc.date.available2022-12-08T08:19:54Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3036636
dc.description.abstractI denne studien har vi undersøkt forekomst og betydning av Fasciola hepatica hos utvalgte melkekubesetninger i Rogaland fylke og Vestland fylke. Vi har kartlagt produsentenes driftsrutiner og deres oppfatning av leveriktens påvirkning i egen besetning, samt analysert innhentet data fra besetningene. Våre kasusbesetninger bestod av åtte melkekubesetninger der produsenten hadde gitt uttrykk for at besetningen har problemer med parasitten. Dataene som er brukt i oppgaven er hentet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse, undersøkelse for antistoffer mot F. hepatica i tankmelk, utvidet sykdomsregistrering fra slakteri og Kukontrollen. Vi plukket ut totalt 40 besetninger fra samme region som kasusbesetningene som ikke hadde anmerkninger for leverikter på slakt de siste fem årene. 28 av disse besetningene hadde produksjonsdata fra Kukontrollen og ble brukt som kontrollbesetninger ved analyse av Kukontrolldata. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at produsentene i kasusbesetningene har en oppfattelse av at F. hepatica påvirker produksjonen i besetningen negativt. Dette gjelder både melkeproduksjon og tilvekst, men spesielt påvirkning på fruktbarhet. Registreringer fra slakteri og resultater fra undersøkelse av tankmelkprøver viser at samtlige kasusbesetninger har en reell forekomst av F. hepatica. Utvalgte data for melkeproduksjon og fruktbarhet fra Kukontrollen ble analysert ved å regne ut samlet gjennomsnittsverdi for hver variabel, for både kasus- og kontrollbesetningene. Kasusbesetningene hadde statistisk signifikant bedre gjennomsnittlig KSI og kalvingsintervall sammenlignet med kontrollbesetningene. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to gruppene da det gjaldt FS-tall, antall ins/ku og IO%56. Kasusbesetningene hadde en statistisk signifikant høyere gjennomsnittlig melkeytelse sammenlignet med kontrollbesetningene. Det er mange faktorer som påvirker melkeproduksjonen og vi kan ikke si noe om årsaken til dette. Samlet sett viser våre resultater ingen klar sammenheng mellom forekomsten av F. hepatica og nedsatt fruktbarhet, og vi kan heller ikke konkludere med at et høyt smittepress med leverikter har negativ innvirkning på melkeproduksjon i kasusbesetningene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleForekomst og betydning av Fasciola hepatica hos utvalgte melkekubesetninger i Rogaland og Vestlanden_US
dc.title.alternativeOccurrence and significance of Fasciola hepatica in dairy herds in Rogaland and Vestlanden_US
dc.typeStudent paper, othersen_US
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Klinisk veterinærmedisinske fag: 950en_US
dc.source.pagenumber56en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal