Game vertebrate responses to rural populations in neotropical protected areas

Abstract

Medium- to large-bodied vertebrates are of critical importance to the integrity of natural ecosystems, sustaining the composition and structure of plant and faunal communities and the associated ecosystem services. Through distinct mechanisms, such as competition, predation and trophic cascades, they are able to promote profound influences across the entire plant and faunal community structure. These vertebrate species are often game vertebrates of great importance for local subsistence and cash, as they may serve as essential sources of food and other byproducts, particularly for human populations in rural areas. Despite their importance, game vertebrates have been severely impacted by human activities, and even natural areas with small, sparse rural populations are also likely to have their game populations affected by anthropogenic factors. This thesis aims to investigate the patterns of subsistence hunting practiced by human populations living within or in the vicinity of natural protected areas and how hunting and related anthropogenic activities affect local game communities. The study also attempts to shed light on the effectiveness of protected areas in maintaining viable populations of medium- to large-bodied vertebrates. To advance these goals, game vertebrate populations occurring at eight distinct South American protected areas were surveyed using line-transect censuses, camera-trapping surveys and censuses along rivers. Moreover, influences of local human populations on game communities were assessed by conducting household interviews and gathering information on other activities practiced by these rural populations. The occurrence of a large assemblage of game species in all surveyed sites is a resounding confirmation of the importance of protected areas for biodiversity conservation. Yet, the results also provided evidence that game vertebrate communities within these protected areas are being significantly affected by local human populations, with areas under different levels of influence of human activities diverging in the structure and composition of game communities. The claim that hunting is likely to be a major factor altering game populations in natural areas was corroborated by this study. However, the results also showed that game populations are greatly affected by other activities associated with rural populations. Overgrazing from cattle husbandry activities were related to lower occupancies of the most vulnerable game species surveyed, whereas compensatory modes of animal protein acquisition such as fishing was found to have a strong influence on hunting patterns, thereby indirectly affecting game offtake levels in some surveyed sites. These results underline the inter-relationship and synergistic effects of such activities, and the need to account for all the different aspects of rural livelihoods in ensuring the long-term persistence of neotropical game vertebrates.

Mellomstore og store virveldyr har en avgjørende betydning for særpreget til naturlige økosystemer. De er med på å opprettholde sammensetning og struktur av de ulike plante- og dyresamfunnene, og tilhørende økosystemtjenester. Gjennom ulike mekanismer, som for eksempel konkurranse og predasjon, har de stor innflytelse over strukturen til hele plante- og dyresamfunn. Mange virveldyrarter er ofte av stor betydning for menneskers tilværelse og økonomi. De kan være viktige som matkilder og andre biprodukter, særlig blant befolkninger i rurale strøk. Til tross for sin store betydning, har mange små- og storviltpopulasjoner blitt sterkt negativt påvirket av menneskelig aktivitet. Til og med i naturområder med små, spredte, rurale befolkninger er det sannsynlig at mange viltbestander påvirkes av menneskelig aktivitet. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke jaktmønstrene til mennesker som lever innenfor eller i nærheten av naturvernområder, og hvordan jakt og annen menneskelig aktivitet påvirker lokale viltpopulasjoner. Studien forsøker også å belyse betydningen av naturvernområder for å opprettholde levedyktige bestander av viltpopulasjoner. For å undersøke dette ble det brukt transekttellinger, viltkameraundersøkelser og tellinger langs elver for å kartlegge viltbestander i åtte forskjellige søramerikanske naturreservater. Videre ble lokalbefolkningens påvirkning av viltpopulasjoner undersøkt ved intervjuer i husstander og ved å samle informasjon om andre aktiviteter utført av den rurale befolkningen. Høy konsentrasjon av mange viltarter i de undersøkte områdene er en god bekreftelse på at naturvernområder er viktig for bevaring av biologisk mangfold. Resultatene viser likevel også at viltsamfunn i mange av disse verneområdene blir vesentlig påvirket av lokalbefolkningen. Viltsamfunn i områder med ulik grad av menneskelig påvirkning viser seg å ha forskjellig struktur og sammensetning. Påstanden om at jakt kan være en viktig faktor for å redusere viltbestander i naturområder ble bekreftet i dette studiet. Resultatene viste imidlertid at viltbestander også kan være sterkt påvirket av andre aktiviteter knyttet til den rurale befolkningen. Overbeiting av storfe hadde stor negativ betydning for de mest sårbare viltartene som ble undersøkt. Utnyttelse av alternative animalske proteinkilder, for eksempel fra fisk, hadde sterk innflytelse på jaktmønstre, og påvirket dermed indirekte mengden vilt som ble jaktet i enkelte av områdene. Disse resultatene understreker forholdet og synergieffektene mellom ulike aktiviteter og behovet for å ta hensyn til de forskjellige aspektene av levekår i rurale strøk for å sikre den langsiktige bevaringen av neotropiske viltbestander.