Urban cemeteries as public spaces : a comparison of cases from Scandinavia and Russia

Abstract

Insights from the field of cemetery research demonstrate that urban cemeteries have a variety of functions, not limited to their primary purpose of providing space for interment of human remains and commemoration of loved ones. This multiplicity of functions and meanings shapes cemeteries’ special place in contemporary cities and calls for a sensitive framework for their planning and management. This thesis sets out to explore the role of cemeteries with two foci: densification processes, which can reconfigure functions of urban green spaces, and postsecular debates, which highlight the relationships between the secular and the spiritual/religious. In many cities, cemeteries indeed function as publicly accessible green spaces and accommodate intrinsic spiritual aspects, yet it remains unclear how their role might be reshaped in dense postsecular cities.

This research is situated within the interdisciplinary field of urban studies and employs the concept of public space as the main theoretical lens. I also draw on the idea of municipal spirituality — a discursive tool intended to integrate the spiritual aspects of places into planning. The aim of this thesis is to contribute to existing research with new knowledge and understanding of the role of urban cemeteries as public spaces with an empirical focus on the policy context. The thesis consists of three scientific papers and an introductory essay.

Inspired by a recent call for more global urban studies, this thesis employs a comparative methodology and uses three cities (Oslo, Copenhagen and Moscow) as case studies in a multiple-case research design. The empirical material (policy documents and interviews with experts) is analysed qualitatively, in both inductive and deductive manners, and supplemented with field observations.

This thesis contributes to the existing body of literature in three ways. First, it establishes a multidimensional framework for the analysis of cemeteries as public spaces and demonstrates how different dimensions are manifested in the three case study cities. The framework illuminates both dimensions inherent to cemeteries (liminal and spiritual) and dimensions common to public spaces in general (multifunctional, multicultural and commercial). Second, the thesis outlines a comparative methodology that enables an assessment of the role of cemeteries in different contexts, as understood by planners and policymakers. While in Oslo and Copenhagen cemeteries are seen as multifunctional green spaces, Moscow cemeteries are viewed predominantly as burial spaces and places for commemoration and their other functions are overlooked. Third, this thesis extends an invitation to revisit debates around the notion of public space. The conceptualisation of urban cemeteries as a special type of public space emphasises the importance of the spiritual aspects — often forgotten in these debates — and points to the demand for a greater diversity of public spaces to fulfil citizen’s varied needs.

Urbane gravplasser har, ifølge forskning på feltet, en rekke ulike funksjoner utover deres primære formål, som er å tilby et sted for gravlegging og å minnes sine kjære. Disse mangfoldige funksjonene og betydningene gir gravplasser en spesiell plass i moderne byer som må tas spesielt hensyn til i planleggingsprosesser og forvaltning. Denne avhandlingen tar sikte på å utforske rollen til urbane gravplasser i lys av to fenomener: fortettingsprosesser, som kan bidra til å endre på funksjonene til grønne byrom, og postsekulære debatter, som fremhever forholdet mellom det sekulære og det åndelige/religiøse. I mange byer fungerer gravplasser som offentlig tilgjengelige grøntområder med iboende åndelige aspekter, men det er fortsatt uklart hvilken rolle de kan komme til å spille i fortettede, postsekulære byer. Dette forskningsprosjektet befinner seg innenfor det tverrfaglige feltet urbane studier og bruker konseptet offentlig rom (public space) som det viktigste teoretiske perspektivet. Jeg trekker også på ideen om kommunal åndelighet (municipal spirituality) – et diskursivt verktøy for å innlemme åndelige aspekter i stedsplanlegging. Målet med studien er å bidra med ny kunnskap til eksisterende forskning om urbane gravplassers rolle som offentlige rom, med et empirisk fokus på politiske strategier. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler og en kappe. Inspirert av oppfordringen til å gjøre urbane studier mer globale, har dette prosjektet tatt i bruk en komparativ metodikk med tre byer (Oslo, København og Moskva) som case-studier. Det empiriske materialet (politiske strategidokumenter og intervjuer med eksperter, samt feltobservasjoner) har blitt analysert kvalitativt, både på induktiv og deduktiv måte. Denne avhandlingen bidrar til det eksisterende forskningsfeltet på tre måter. For det første etablerer den et flerdimensjonalt rammeverk for å analysere gravplasser som offentlige rom og demonstrerer hvordan de ulike dimensjonene kommer til uttrykk i de tre case-study byene. Rammeverket belyser både dimensjoner som er spesielle for gravplasser (liminal og spirituell) og dimensjoner som er felles for offentlige rom generelt (multifunksjonell, multikulturell og kommersiell). For det andre beskriver avhandlingen en komparativ metodikk for å analysere gravplassers rolle i ulike kontekster, slik denne rollen blir forstått av planleggere og beslutningstakere. Mens gravplassene i Oslo og København blir sett på som multifunksjonelle grøntområder, blir gravplassene i Moskva hovedsakelig sett på som gravsteder og plasser for å minnes de døde mens deres andre funksjoner blir ignorert. For det tredje oppmuntrer avhandlingen til en fornyet debatt om konseptet offentlig rom. Konseptualiseringen av urbane gravplasser som en spesiell type offentlig rom understreker viktigheten av åndelige aspekter – ofte glemt i disse debattene – og fremhever behovet for et større mangfold av former for offentlige rom for å imøtekomme folks ulike behov.