Prevalence of tip rot and carrot supply chain actors’ awareness about the disease in Norway

Abstract

Gulrot er den viktigste frilandsgrønnsaken dyrket i Norge, og er lagret på kjølelager i opp til 8 måneder for å sikre jevn tilførsel til markedet gjennom vintermånedene og frem til neste sesong. Den lange lagringsperioden skaper derimot problemer knyttet il lagringssykdommer, som igjen reduserer produktkvaliteten og fører til lagersvinn. Gulrøtter påvirkes av flere ulike sykdommer i felt og på lager. Kunnskap om forekomst av lagersykdommer kan bidra til sikrere valg av passende tiltak for å redusere svinn knytet til sykdommer. I løpet av det siste tiåret har tuppråte blitt et økende problem i norsk gulrotproduksjon. Gulrotprodusenter har førstehånds erfaring med tuppråte, og kan koble sykdomsforekomst opp mot spesifikk landbrukspraksis, forhold i felt, klimatiske forhold eller opp mot andre faktorer. Produsenters kunnskap er verdifull i prosessen mot å identifisere forårsakende faktorer knyttet til tuppråte og hvilke faktorer som påvirker sykdommen. Denne oppgaven undersøker utbredelse av tuppråteproblemet i Norge, og kunnskap om produsenters bevissthet om sykdommen, mulige forårsakende faktorer, og faktorer knyttet til klimatiske og agronomiske forhold. Evaluering av sykdomsforekomst ble gjennomført i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR) på slutten av lagringssesongen i fylkene Innlandet, Rogaland, Trøndelag og Viken. Gulrotprøver ble samlet inn fra seks kommersielle lagre og ti faste lagre. Guløttene ble sortert og kategorisert i sykdomskategorier. Representative prøver ble send til verifisering og identifisering hos Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Produsenters kunnskap knyttet til tuppråte ble undersøkt ved gjennom kvalitative og kvantitative metoder som fokusgruppeintervju og spørreundersøkelse. Representative gulrotprodusenter ble valgt til å dele deres kunnskap og erfaringer knyttet til tuppråte gjennom diskusjoner i fokusgruppintervju. Verdifull informasjon om deres oppfatning av hovedårsaker til tuppråte og mulige tiltak mot sykdommen kom frem. Denne kunnskapen ble senere brukt til å utforme en spørreundersøkelse til innsamling av kvantitative data knyttet til vekstforhold og dyrkningspraksis blant gulrotprodusenter. Resultatene fra sykdomsevalueringene viste at gjennomsnittlig svinn på lager var 58%. Tuppråte ga størst svinn (29%) etterfulgt Botrytis cinerea, Pythium spp., og Mycocentrospora acerina. Variasjon i sykdomstilfelle mellom regioner viser til at faktorer som jordforhold, landbrukspraksis og lagringsforhold påvirker forekomst av tuppråte. Gulrotprodusenter delte verdifull kunnskap om tuppråte, inklusive mulige forårsakende faktorer samt mulige tiltak mot sykdommen. Denne kunnskapen kan bidra til å utvikle effektive strategier mot tuppråte.

Carrot is one of the most important vegetable crops in Norway and is stored in cold storage for up to 8 months providing year-round supply to the market. The lengthy storage period is however causing problems linked to post-harvest diseases, reducing produce quality and causing storage losses. Carrots are affected by several diseases in the field and in storage. Knowledge about the incidence of post-harvest diseases may contribute to applying appropriate measures to reduce losses linked to diseases. During the past decade, tip rot has become an increasing problem in Norwegian carrot production. Carrot producers have firsthand experience with tip rot and may link the disease to certain agronomic practices, field condition, climactic events or to other factors. Their knowledge is valuable in the process of identifying the causal agent(s) of tip rot and which factors are influencing the disease. This thesis investigates the prevalence of the tip rot problem in Norway, and knowledge on producers’ awareness about the disease, possible causal agents, and factors related to climatic and agronomic conditions. Post-harvest assessments were conducted in collaboration with the Norwegian Agricultural Extension Service (NLR) at the end of the carrot storage period in four major carrot producing regions. Carrots were sampled from six commercial storages and ten fixed storages and were sorted and categorized into disease categories and healthy carrots. Representative samples were sent to Norwegian Institute for Bioeconomic Research (NIBIO) for verification and identification of diseases. Information about the extent of the tip rot problem and the link to agronomic practices was investigated through qualitative and quantitative methods such as focus group interviews and questionnaires. Representative carrot farmers were selected to share their knowledge and experience on tip rot. Through open ended discussions, they shared their information on their perception on the main causes of tip rot and their knowledge about possible preventive measures against the disease. This information was later used to develop a questionnaire for a quantitative survey amongst all Norwegian carrot producers. Common agricultural practices were collected in a standard form. Post-harvest assessments revealed a mean storage waste of 58% loss. The major pathogens identified were tip rot, contributing to 29% storage loss, followed by Botrytis cinerea, Pythium spp., and Mycocentrospora acerina. Variation in incidence among regions suggest that factors such as soil conditions, implemented agronomic practices, and storage conditions influence the incidence of tip rot. Carrot chain actors have shared valuable knowledge on tip rot, including possible causal agents and measures against the disease. This knowledge may contribute to the development of effective management strategies against tip rot. Pre- and post-harvest causal factors of carrot disease should be considered in measured implemented against tip rot.