Kartlegging av PRNP-variasjoner hos reinsdyr i Reinheimen-Breheimen og Setesdal Ryfylke, og PRNP sin betydning for reetableringsprosessen

Abstract

Senvinteren 2016 ble Chronic Wasting Disease (CWD) påvist for første gang i Norge. Det ble påvist fra en villrein i Nordfjella sone 1. Nordfjella er et av 23 villreinområder i Norge, og omfatter kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik. Riksvei 50 mellom Aurland og Hol deler området i to soner, sone 1 i nord og sone 2 i sør, siden riksveien er en sterk trekkbarriere. For å hindre videre spredning av CWD ble villreinstammen i Nordfjella sone 1 sanert vinteren 17/18. Det ble i saneringsplanen beskrevet en brakkleggingsperiode på minst 5 år, og deretter en reetablering med friske reinsdyr så snart som mulig. Dette er en todelt oppgave. I den ene delen av oppgaven ble det sett på forekomst av de ulike PRNP-variantene i to utvalgte villreinstammer, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Ryfylke. Det er interessant å undersøke forekomst av ulike genotyper for PRNP i forskjellige reinsdyrstammer fordi dette kan være en betydningsfull faktor ved valg av kildebestand ved reetablering av stammen i Nordfjella sone 1. Det er sett at forskjellige genvarianter i PRNPgenet gir ulik følsomhet for smitte med CWD. Bestandene som er sett på i oppgaven har blitt lite undersøkt med tanke på PRNP-genetikk tidligere. Bestanden i Setesdal Ryfylke er interessant å undersøke fordi den har mye lik genetikk som de andre bestandene i Langfjella, og er av den grunn en mulig kildebestand. Reinheimen-Breheimen-bestanden har en genetikk som viser at den har opphav fra tamrein. Tamrein har generelt høyere prevalens av PRNPgenotyper som er mer motstandsdyktig mot CWD. Det gjør det interessant å undersøke om dette gjelder Reinheimen-Breheimen bestanden også. I beste fall kan disse flokkene være aktuelle å bruke som kildebestand i reetableringen. Andre del av oppgaven tar for seg prosessen med reetablering av villrein i Nordfjella sone 1. Miljødirektoratet og Mattilsynet har satt ned en reetableringskomite, som skal komme med innspill til departementenes videre behandling av saken. I denne delen av oppgaven legges det forvaltningsmessige som ligger bak prosessen og teori om prosessarbeidet fram. Videre presenteres aktørene som deltar i prosessen, samt hvordan de arbeider frem mot reetableringen. Oppgaven inneholder deretter resymé fra samlingene oppgaveforfatterne overvar. Resymeene skal gi leseren et innblikk i hva som ble diskutert, og dermed også sakens kompleksitet.

Chronic Wasting Disease was for the first time detected in Norway in the late winter of 2016. It was detected from a wild reindeer (Rangifer tarandus) in Nordfjella zone 1. Nordfjella is one of 23 wild reindeer areas in Norway, and includes the municipalities of Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål and Ulvik. Highway 50 between Aurland and Hol divides the area into two zones, zone 1 in the north and zone 2 in the south. The highway is a strong barrier for movement of reindeer. To prevent further spread of CWD, and possibly eradicate the disease, the wild reindeer population in Nordfjella zone 1was culled in the winter of 17/18. The sanitation plan described a set-aside period of at least 5 years, and then a reestablishment with healthy reindeer as soon as possible. This thesis consists of two parts. In the first part, we have studied the occuence of the different PRNP-genotypes in two chosen wild reindeer populations: Reinheimen-Breheimen and Setesdal Ryfylke. It is interesting to investigate the occurence of different genotypes for PRNP in different wild reindeer areas, because this can be a significant factor in the choice of source population when reestablishing the herd in Nordfjella zone 1. It has been seen that different gene variants in the PRNP gene give different susceptibility to infection with CWD. The population studied in this thesis have barely been looked at with regard to PRNP genetics in the past. The population in Setesdal Ryfylke is interesting to investigate because it has much the same genetics as the other populations in Langfjella, and is therefore a possible source population. The genetics of the Reinheimen-Breheimen population shows that it originates from domesic reindeer. Domestic reindeer generally have a higher prevalence of PRNP genotypes that are more resistant to CWD. This makes it interesting to investigate whether this applies to the Reinheimen-Breheimen population as well. At best, these herds may be relevant to use as a source stock in the reestablishment.