dc.contributor.author | Haugland, Espen | |
dc.date.accessioned | 2022-07-19T12:59:59Z | |
dc.date.available | 2022-07-19T12:59:59Z | |
dc.date.issued | 1994 | |
dc.identifier.issn | 0801-5333 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3006608 | |
dc.description | Inneholder flere artikler | en_US |
dc.description.abstract | Bruken av herbicider har ført til en reduksjon i frekvensen av tofrøblada arter i åkerarealene, men svært få arter står i fare for å bli utryddet. De artene som er i faresonen, er arter som også tidligere var forholdsvis sjeldne i Norge. En viktig sideeffekt av bruken av herbicider er utviklingen av toleranse eller resistens i ugrasplantene. Nitrogenomsetningen i jorda og Rhizobium-arter er følsomme overfor herbicider.
Fotosyntesehemmende herbicider (eks. triaziner) virker generelt sterkt på alger og cyanobakterier. De indirekte effektene av herbicidene på faunaen er ansett som viktigere enn de direkte. I vann kan små mengder av herbicider ha virkning på planteplankton og funnene av små restmengder av herbicider i grunn- og regnvann er bekymringsfulle. I sum er ikke de målbare økologiske konsekvensene av herbicidene vi bruker i Norge store, men det er viktig at man også tar hensyn til effekter som ikke er målbare på vitenskapelig vis. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Norsk landbruksforskning : økologiske konsekvenser av kjemisk ugrasbekjemping | en_US |
dc.type | Journal issue | en_US |
dc.source.pagenumber | 1 - 13 | en_US |
dc.source.volume | 8 | en_US |
dc.source.issue | 1 | en_US |