Are REDD+ countries gaming with their reference levels?

Abstract

The reference level is key element of the REDD+ mechanism and serves as a benchmark of which future emission reduction efforts are measured against, with the possibility of fiscal rewards if the mitigation efforts prove successful. Countries participating in the REDD+ program have a high level of autonomy and follow vague guidelines when submitting their reference level to the UNFCCC. This creates large incentives for countries to take advantage of this system by creating the highest possible reference level thus getting bigger rewards for the same mitigation efforts. Using deforestation data combined with data from the REDD+ country submissions, I investigate whether “gaming” behavior is present in three areas: the choice of reference period length, the use of the trend extrapolation method and in the adjustment for national circumstances. The results of this analysis show that there is not much evidence of gaming behavior in the choice of reference period length. The results from investigating the countries using trend extrapolation certainly show what looks like gaming behavior as all countries benefit from using this method. The same goes for the countries which adjusts for national circumstances where most countries, but one, adjusts their FREL/FRL upwards.

«Reference Level», eller referansenivået, er en viktig del av REDD+ mekanismen og fungerer som et benchmark som fremtidige reduksjoner i klimautslippsnivå måles opp imot, med muligheten for økonomisk gevinst om utslippsreduksjonene er suksessfulle. Land som deltar i REDD+ programmet har en høy grad av autonomi og følger vage rettningslinjer når de skal sende inn sitt referansenivå til UNFCCC. Dette skaper store insentiver for land til å utnytte dette systemet ved å skaffe seg et så høyt refereansenivå som mulig da dette kan gi større økonomisk gevinst for samme utslippsreduksjoner. Ved å bruke avskogingsdata fra kombinert med data fra de innsendte refereransenivåene undersøker jeg om det finnes tilfeller av land som utnytter systemet på tre forskjellige områder: lengden på referanseperiode, blant landene som benytter seg av trendekstrapoleringsmetoden, og blant landene som justerer referansenivået for «nasjonale omstendigheter». Resultatene fra denne analysen viser at det ikke er noe tilstrekkelig beviser for utnyttelse av systemet ved valg av lengde på referanseperioden. Blant de trendekstrapolerende landene så ser det mer ut som det er stor utnyttelse av systemet da alle landene tjener på å benytte seg av denne metoden i form av et høyere referansenivå i motsetning til å bruke den mer vanlige historisk gjennomsnitt-metoden. Det samme gjelder for landene som justerer for nasjonale omstendigheter der alle bortsett fra et land justerer referansenivået sitt opp.