Norsk landbruksforskning : nitrogengjødsling til eng. Kan forsøksresultatene utnyttes bedre?

Abstract

En «generalisering» av avlingskurvene for eng ved stigende N-gjødsling ble utført på grunnlag av en modell for grasvekst som funksjon av stråling, temperatur, vannbalanse, utviklingsstadium og maksimal relativ veksthastighet, RS. Datagrunnlaget var resultater fra 11 treårige forsøk med stigende N-gjødsling til timotei/engsvingeleng med og uten kløver på Sør-Østlandet og værdata fra klima/nedbør-stasjoner i området. For hver av tre slåtter i året ble RS for hver N-mengde bestemt. Det ble utført en simulering av tørrstoffavlinger ved tre slåtter i eng tilført fra O til 35 kg N pr. år, ut fra værdata for Ås i perioden 1970-93 og regresjonsberegnet RS som funksjon av N-tilførsel. Det var ubetydelig økning av korrelasjonen mellom N-mengde og grasvekst ved å bruke RS isteden for tørrstoffavling som mål for virkningen av N-tilførsel. N-mengde for maksimal avling, beregnet av avlingstallene fra forsøkene, var for rein graseng av timotei og engsvingel for hvert engår og i middel for 3 år hhv. 32 kg, 29 kg, 24 kg og 28 kg N pr. daa pr. år. Ved beregning fra de simulerte avlingene i Ås for 1970-93 ble optimalt N-nivå om lag I kg N pr. dekar lågere. For blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver, N-mengden for maksimal avling i forsøkene i middel ca. I kg pr. dekar lågere enn for rein graseng, mens optimumsmengden ble redusert med 5 kg, til 22 kg N pr. dekar, ved beregning på simulerte avlinger. «Økonomisk optimal» N-mengde, definert som minimum 3 kg tørrstoff i avlingsøkning for siste kg tilført N, var 25 kg og 16 kg pr. dekar pr. år for hhv. timotei/engsvingel uten rødkløver og gras/kløver i blanding, ved beregning på simulerte avlinger.