Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaraldsen, Trond Knapp
dc.contributor.authorSveistrup, Tore E.
dc.contributor.authorEngelstad, Freddy
dc.date.accessioned2022-07-15T12:26:37Z
dc.date.available2022-07-15T12:26:37Z
dc.date.issued1994
dc.identifier.issn0801-5333
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005753
dc.descriptionSupplementen_US
dc.description.abstractI forbindelse med omlegging til økologisk drift, er det gjennomført detaljerte undersøkelser av jordsmonn og meitemarksamfunn ved SFL Apelsvoll, avd. Landvik (Grimstad), Østre Voll, Norges landbrukshøgskole (Ås) og SFL Kvithamar (Stjørdal). De undersøkte lokalitetene vil bli nyttet til dyrkingssystemforsøk i økologisk landbruk. Jordundersøkelsene ble gjennomført i det første året i omleggingsprosessen til økologisk drift. Forsøksområdene ble delt i referanse- og forsøksareal. Mest detaljerte jordundersøkelser ble gjort på referansearealene. På alle forsøksstedene var det dårlig drenert leirjord; siltig lettleire/sandig silt på Landvik, siltig mellomleire/mellomleire på Østre Voll, NLH og siltig mellomleire på Kvithamar. Jorda på Landvik var svært ensartet både når det gjelder kjemiske- og fysiske egenskaper. På NLH var det noe variasjon i kornstørrelsesfordeling med siltig mellomleire/ mellomleire og stiv leire i ploglaget. Noen partier med lettleire i topplaget fantes på forsøksarealene. Selv om det var noe variasjon i kornstørrelsesfordeling innen feltet, var det svært ensartede kjemiske egenskaper og forskjellene i fysiske egenskaper var forholdsvis små. Feltet på Kvithamar hadde hovedsakelig siltig mellomleire både i ploglaget og i undergrunnen. Dette feltet hadde noe vekslende topografi med flate partier mellom terrasser. Jorda på de flate partiene hadde om lag dobbelt så høyt moldinnhold som på partiene med hellende terreng. Under ploglaget var det på alle tre feltene rotutvikling bare i meitemarkganger og i sprekkesoner mellom strukturaggregatene. Rotutviklingen var dypest på Landvik og grunnest på Kvithamar, mens NLH kom i en mellomstilling. Det ble funnet fem til sju meitemarkarter på hvert sted. Meitemarkartene Aporrectodea caliginosa, Aporrectodea rosea, Allolobophora chlorotica og Lumbricus rubellus ble funnet på alle de tre stedene. På Landvik var det dyptgravende arter som Aporrectodea longa og Lumbricus terrestris som dominerte. Både på NLH og Kvithamar var A. caliginosa dominerende art.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleNorsk landbruksforskning : jordegenskaper og meitemark i leirjord ved omlegging til økologiske dyrkingssystemer i Norgeen_US
dc.typeJournal issueen_US
dc.source.pagenumber7 - 40en_US
dc.source.issue17en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Institutt for plante og miljøvitenskap (IPM) [491]
    Inneholder materiale fra: Institutt for fruktdyrking, Institutt for geologi, Institutt for grønnsaksdyrking, Institutt for jord- og vannfag, Institutt for jordbunnslære og Institutt for jordkultur.

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal