Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorReiling, Jan
dc.date.accessioned2022-07-15T11:56:52Z
dc.date.available2022-07-15T11:56:52Z
dc.date.issued1992
dc.identifier.issn0801-5333
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005746
dc.descriptionSupplementen_US
dc.description.abstractEn teknisk kontroll av et utvalg av ca. 220 traktorer ble gjennomført i samarbeid med Biltilsynet i Lillehammer. Traktorene ble underkastet to forskjellige typer kontroller. Den første kontrollen ble utført av personalet ved biltilsynet. I denne kontrollen ble det lagt vekt på de kjøretøytekniske krav som traktorer skal tilfredsstille ifølge vegtrafikkloven. Den andre kontrollen besto i en subjektiv vurdering, der det ble lagt vekt på traktorens tekniske tilstand med sikte på bruk i landbruket og arbeidsmiljøet for føreren. Denne subjektive kontrollen ble utført av personalet ved Institutt for tekniske fag ved Norges landbrukshøgskole. Oppmøteprosenten varierte mellom 62,2 i Lillehammer til 89, 1 i Ringebu. Oppmøteprosenten varierte også sterkt med årsklassene. I årsklassene 1971-1975 møtte bare 52,8 %, mens i årsklassene 1986-1991 møtte 97 %. Spesielt dårlig oppmøte var det i de eldste årsklassene i Lillehammer. I årsklassene 1971-1975 hadde 34,2 % av traktorene feil på bremsene, mens tilsvarende tall for årsklassene 1986-1991 er 1,5 % . I gjennomsnitt for alle årsklassene hadde 12,9 % av traktorene feil på bremsesystemet ifølge den enkle prøvemetoden som ble anvendt. I gjennomsnitt for alle årsklasser hadde 39, I % av traktorene feil på styringen eller forstillingen. Den høyeste feilprosenten var 64,2 i årsklassene 1976-1980 og den laveste feilprosenten var 16,9 i årsklassene 1986-1991. Når det gjelder lys og refleks viste resultatene at i gjennomsnitt for alle årsklasser hadde nesten halvparten (46,1 %) av traktorene feil på lys eller refleks. I årsklassene 1971-1975 hadde 94,7 % av traktorene en eller flere feil. Når det gjelder de forhold som ble bedømt i den subjektive vurderingen, viste resultatene at traktorene gjennomgående ble bedømt bedre desto yngre traktoren var. Et unntak er "sikt bakover". Dette forhold ble vurdert til å være bedre på eldre traktorer (ofte uten bakvegg) enn på nyere traktorer. For øvrig viser vurderingen en stor spredning i de enkelte årsklassene. Mange av de feil og mangler som ble oppdaget, har betydning for sikkerheten. Grundig og nøyaktig vedlikehold av traktorene vil derfor kunne bidra til reduksjon av antall ulykker med traktor.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleNorsk landbruksforskning : teknisk kontroll av ca. 220 gardstraktorer i Sør-Gudbrandsdalen_US
dc.typeJournal issueen_US
dc.source.pagenumber5 - 25en_US
dc.source.issue13en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) [72]
    Inneholder materiale fra: Fysisk institutt, Institutt for bygningslære, Institutt for hydroteknikk, Institutt for kartfag, Institutt for kulturteknikk, Institutt for landbruksteknikk, Institutt for landmåling, Institutt for maskinlære, Institutt for matematiske fag.

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal