Norsk landbruksforskning : utstyr for sprøyting mot sopp og skadedyr i radkulturer

Abstract

For å kunne måle sprøytekvaliteten ble det i egne undersøkelser tilsatt ett av to typer fluorescerende fargestoff i sprøytevæsken. Det ene stoffet, Fluoresceine LT (ICI), lot seg analysere kvantitativt ved hjelp av et fluorometer. Kunststoffkuler og selvklebende, kvadratiske folier ble brukt som oppfangingsobjekter og plassert i ulike nivå i plantebestanden. Det andre stoffet, Lumogen BAS 01600S (BASF), kunne betraktes visuelt eller avfotograferes direkte fra bladene. Blad ble innsamlet og sammenlignet med en forhåndsgitt skala over kjente mengder avsatt fargestoff. Ved sprøyting mot tørråte i potetkultur har sprøytetidspunkt og bladarealindeks stor betydning for valg av sprøyteutstyr og innstilling. Ved 1. og 2. sprøyting eller ved langvarig tørt vær og glissen bestand anbefales vanlig åkersprøyte, væskemengde 300-400 1/ha og arbeidstrykk 5 bar. For senere sprøytinger anbefales samme utstyr, men væskemengde 400 1/ha og arbeidstrykk 7-8 bar. Dysehøyden kan med fordel være i underkant av 0,40 m fordi potetplantene ikke utgjør en flate, men et volum med opptil 1 m høyde som skal behandles. Dysehøyden kan derfor reduseres til 0,30 m som gir bedre gjennomtrengning og mindre risiko for avdrift. For sprøyting mot gråskimmel i jordbærkultur kan det anbefales å bruke jordbærbøyle, helst 4 dyser pr. rad, dysetype 65 02 og arbeidstrykk 10 bar. Også her er det viktig åta hensyn til bladarealindeksen. For yngre, glisne planter kan en med fordel anvende dysetype 65 015, arbeidstrykk 5 bar og væskemengde 60 1/1000 m rad. For tette, frodige planter gir dysetype 65 02, arbeidstrykk 10 bar og væskemengde 120 1/1000 m rad best resultat. Lavtrykksdyser var ikke egnet til sprøyting mot gråskimmel i jordbærkultur. Ved sprøyting i kålkulturer mot liten (Delia brassicae Hoffmannsegg) og stor kålflue (Delia floralis Fallen) med væskemengder fra 2000-4000 1/ha, fordelt slik at bare området omkring plantenes rothals dekkes, er avsatt væskemengde vanskelig å måle kvantitativt. Derfor ble visuell bedømmelse og fotografering brukt for å vurdere gjennomtrengning og avsetning.