Forskning og forsøk i landbruket : virkning av høstetid og gjødsling på grasavling og avlingskvalitet

Abstract

To og tre gangers høsting av eng ble sammenliknet på 34 forsøksfelt på Sør- og Vestlandet i årene 1971 til 1976. Forsøkene omfattet samtidig 4 gjødslingsstyrker. Det foreligger resultat fra i alt 102 årsfelt. To gangers høsting med førsteslåtten i slutten av juni, 14 dager etter at timoteien begynner å skyte, og andreslåtten i slutten av august gir i forsøksdistriktet en god utnyttelse av engplantenes produksjonskapasitet. Høstesystemet passer særlig godt for timotei som med slik behandling gir store tørrstoffavlinger og kan holde seg lenge i enga. Som negative sider må nevnes låg energikonsentrasjon og lågt proteininnhold i grovforet. I middel for alle forsøk og alle prøvde gjødselmengder oppnådde en med 2 gangers slått en årsavling på 1 080 kg tørrstoff pr. dekar, hvorav 63 % i 1. slått. Dette svarer til 680 f.f.e med 130 g fordøyelig råprotein pr. f.f.e. Energiinnholdet i foret var 60 f.f.e. pr. 100 kg tørrstoff ved 1. slått og 67 f.f.e. ved 2. slått, og innholdet av fordøyelig protein 123 g pr. f.f.e. ved 1. slått og 162 g ved 2. slått. Tre gangers høsting med førsteslåtten i midten av juni, når timoteien begynner å skyte, andreslåtten først i august og tredjeslåtten i andre halvpart av september, hadde følgende virkninger på avling og kvalitet: Tørrstoffavlinga for hele året ble i middel redusert med 120 kg pr. dekar, eller 11 %- Førsteslåttsavlinga ble 37 % og andreslåttsavlinga 32 % mindre. Dette tapet ble bare delvis oppveid av tredjeslåttaavlinga. Av årsavlinga falt 52 % på 1., 32 % på 2. og 16 % på 3. slått.