På hvilke måter bidrar engleinvestor til entreprenøriell læring hos gründer gjennom mentorering?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ dyadisk studie av ikke-finansiell kapital belyst fra gründeren og engleinvestorens perspektiv. Målet med oppgaven har vært å undersøke/avdekke hvordan norske engleinvestorer kan opptre som mentorer overfor gründere og hvilket entreprenørielt læringsutbytte dette gir sistnevnte. Dette har blitt gjort i lys av rammeverket entreprenøriell læringsteori og entreprenøriell mentorering. Tidligfaseselskaper er en risikabel affære der gründer ofte mangler ressurser som kreves for at han eller hun skal lykkes med sitt ventureprosjekt. Dette ressursgapet kan fylles av engleinvestors bidrag gjennom sin humane og sosiale kapital, og kan manifestere seg i form av mentorering som hjelper gründerbedriftens med utfordringer knyttet til det å være «nye og små». Forskningsopplegget har en fenomenologisk inngang og et kvalitativt eksplorerende design. Det har blitt gjennomført ti dybdeintervju bestående av fem engleinvestorer-gründer- dyader. Disse primærdataene har dannet utgangspunktet for å belyse følgende problemstilling: På hvilke måter bidrar engleinvestor til entreprenøriell læring hos gründer gjennom mentorering? Denne dyadiske studien har vist at engleinvestors mentorfunksjoner bidrar til økt læring hos gründer. Alle gründerne benytter seg av engleinvestorenes tilgjengelige ressurser - avhengig av gründerens behov og engleinvestorenes kapasitet. Funnene viser at engleinvestoren bruker samtlige av Kubberød og Ladegårds (2021) introduserte entreprenørielle mentorroller i form av å være en rådgiver, støttespiller, sparringspartner og rollemodell for gründer. Funnene avdekker dog at dette utspiller seg forskjellig hos de ulike dyadene og også påvirker gründerens læringsdomener i ulik grad. Den mest fundamentale læringen skjer når kritiske situasjoner/hendelser oppstår der investors rolle som støtter og rådgiver har størst effekt på det entreprenørielle læringsutbyttet som gründer her sitter igjen med. Funnene har også indikert at investors rolle som modell skiller seg ut fra de øvrige rollene ved at denne oppstår på et ubevisst og utilsiktet plan fra investors side, og bidrar gjennom gründers observasjon og imitering til å styrke gründers personlige og entreprenørielle identitet (Cope, 2005). Funnene viser også at gründer lærer om seg selv og sin rolle, gjennom å ide-sparre med engleinvestor da denne legger til rette for gründers refleksjon. Til slutt ser funnene ut til å indikere at engleinvestors rådgivningsrolle og rolle som sparringspartner begge har betydning for gründers læring om strategiske prosesser som er viktige for bedriften, derav om oppstartsbedriften, og den sosiale dimensjonen som dreier seg om relasjoner og det entreprenørielle miljøet. Studiet får bekreftet mye tidligere litteratur, men introduserer i større grad engleinvestorens uoffisielle rolle som mentor overfor gründer, noe som har vært lite belyst i forskningslitteraturen. Den illustrerer hvilke opplevde forutsetninger som må ligge til grunn for en effektiv læringstransaksjon, hvilke områder investor bidrar på, samt hvilke entreprenørielle læringsdomener dette berører hos gründeren. Denne studien inneholder funn som kan være interessante av både praktiske og teoretiske årsaker, Førstnevnte i forhold til forståelse av hvordan man kan realisere potensialet i mentorering av gründere, og teoretikere som en arena for videre forskning.

This master thesis is a qualitative dyadic study on the role of non-financial capital from the perspectives of entrepreneurs and angel investors. The aim of the thesis is to explore the role of Norwegian angel investors as mentors in regards to entrepreneurs, and the way this relationship results in entrepreneurial learning. This study employs the theoretical frameworks of entrepreneurial learning theory and entrepreneurial mentoring. Early phase start-up businesses are fraught with risk, and the entrepreneur often lacks the resources necessary in order to succeed. This resource gap can be addressed and filled by angel investors. Both in terms of financing as well as through their human and social capital. The allocation of human and social capital in an angel investor – entrepreneur relationship is studied as a form of mentoring, and the research design is qualitative as well as explorative. Data has primarily been collected through ten semi-structured interviews consisting of five angel investor – entrepreneur dyads. The study shows that the angel investors mentoring functions contributes to increased learning for the entrepreneurs. The study also shows how all the entrepreneurs make use of available human and social angel investor resources, depending on demand as well as the capacity of investors. This study has found that the angel investors all used the mentoring roles of advisor, supporter, sparring partner and role model outlined by Kubberød og Ladegård (2021). This study shows how these roles manifest themselves differently in the various dyads and influences the entrepreneurs’ learning domains. This study confirms much of the existing literature and also adds emphasis to the unofficial aspects of the mentoring role, which is an area of the literature in need of further study. This thesis is an attempt to contribute to filling that gap in the literature.