Å belyse matrikkelføring av eigedomsgrenser i sjø i kommunane Kinn og Bremanger

Abstract

Eigedomsgrenser i sjø er eit område det er mange usikre moment knytt til, samstundes som det er ulike måtar å sjå saka til på. Kommunen som lokal matrikkelmynde, har ansvaret for å måle opp slike grenser, etter krav frå grunneigarar. Det er ulik praksis på korleis kommunane løyser denne oppgåva, men ei gjengs tilnærming er at eigedomsgrenser i sjø sjeldan er oppmålt.

Dette gjer at ein må ha kjennskap i framtida til korleis ein har handtert eigedomsgrensene i sjø, for vidare å kunne tolke det arbeidet rett. Kvaliteten på eigedomsgrenser i sjø er kompleks og ikkje lett å få klarheit i. Hjelpeliner er grensetypar som ofte vert brukte for å teknisk lukke polygon i matrikkelen. Då ein skil mellom eigedomsgrenseliner og hjelpeliner kjem det fram at det er lite eigedomar i sjø som har eigedomsgrenseliner, og av den grunn vidare ikkje er oppmålt.

Kommunen som lokal matrikkelmynde handsamar eigedomsgrenser i sjø på ein måte som ikkje er heilt i tråd med kva lovgjevar legg opp til. Det er også slik at eigedomsgrenser i sjø er eit område som ikkje kjem tydeleg fram av matrikkelen og korleis situasjonen eigentleg er for tredjepart.

Ein vil i noko grad kome til ein konklusjon der ein synleggjer at det er ulike tankar frå lovgjevar og kva som vert gjort i kommunane Kinn og Bremanger. Kvaliteten på eigedomsgrensene i sjø er også lite opplyst og av ofte dårleg kvalitet for tredjepart som eigedomstilhøva i sjø i matrikkelen.

Property boundaries in sea properties are an unexploited territory with lacking information and momentum, in addition to the multiple ways of analysing sea boundaries itself. The municipality as the local cadastre responsible has the mandate to measure such boundaries, in accordance with the landowner. Today, there are a vast amount of different measuring practices among municipalities, but a common denominator is the overall lack of measuring of sea boundaries at all.

Thus, there is a need for increased knowledge and standardised practices of sea property boundaries, to interpret both past and future work correctly, and securing the safety of the third-party. The quality of property boundaries in sea are complex and needs clarification. Helplines are property boundaries that is often used to technically close polygons in the cadastre. However, as property boundaries and helplines are differentiated, one has discovered that there are few sea properties with properties line, and therefore they have not been measured.

The municipality, as the sole cadastre actor, does not treat property boundaries in sea in accordance with the legislator’s goals. In addition, property boundaries in sea is a lacking area in the Cadastre Act, resulting in a lack of transparency facing third parties.

This paper will to a certain degree reach a conclusion, where thoughts from legislator, and the acts of the municipalities Kinn and Bremanger are emphasized. However, the quality of property boundaries in sea are hidden and of low quality for third parties looking up the cadastre.