Fremmedvann i avløpsnettet - analyser av påvirkningsfaktorer, konsekvenser og mulige tiltak

Abstract

Fremmedvann har fått et økt fokus både i Norge og i internasjonale forskningsmiljø de siste årene. Likevel har veldig mange norske kommuner fortsatt veldig høye andeler fremmedvann i avløpsnettet. Undersøkelser av fremmedvannmengder inn til de største avløpsrenseanleggene i Norge viser at nivået som et gjennomsnitt lå på 66% i 2016. Dette er en nedgang fra 70% i 2009. Andelene inn til undersøkte anlegg i Danmark viser ett stabilt nivå på ca. 30%. I Sverige har det vært en reduksjon fra 58% til 46% fra 2010 til 2016, mens nivået inn til finske anlegg ligger stabilt på om lag 40%. Vannbalanseberegninger basert på målinger av vannføring i avløpsnettet samt undersøkelser av hvor fortynnet avløpsvannet er, er enkle metoder som kan brukes for å undersøke andelene fremmedvann i avløpsnettet. Jevnlige undersøkelser av status er viktig for å kunne slå fast hvorvidt investerte midler driver utviklingen i riktig retning. Systematisk arbeid mot fremmedvann bør starte med en analyse av hvilket nivå andelene fremmedvann ligger på, dernest en analyse av konsekvensene av fremmedvannet. For å få et riktig bilde av konsekvensene må faktorer som ofte ikke prissettes i vann- og avløpsbransjen inkluderes i regnskapet. Resipientkvalitet, utrygghet for oversvømmelse og omdømme er eksempler på sånne faktorer. Undersøkelser av betalingsvillighet kan være gode verktøy for å få en pekepinn på hvor høyt befolkningen verdsetter for eksempel god resipientkvalitet. I en kostnadseffektivitetsanalyse av tiltak som retter seg mot konsekvenser av fremmedvann, kommer rehabiliteringstiltak ut som det beste alternativet. En viktig forutsetning for dette er at vi rehabiliterer 20% av ledningsnettet for å oppnå 50% reduksjon av fremmedvann. Dersom vi må rehabilitere så mye som 26% av ledningsnettet for å oppnå 50% reduksjon, vil både oppdimensjonerings- og fordrøyningstiltak være like kostnadseffektive som rehabiliteringstiltak, ifølge beregninger gjort for Asker kommune. Det er ved hjelp av tiltakskostmetoden, og hvor det er sett på en fornying av alle antatt dårlige rør, beregnet at fremmedvann kostet Asker kommune 138 millioner kroner i 2017. Nedbør er en viktig påvirkningsfaktor når det gjelder fremmedvann. Områder med høy årsnedbør har ofte høye andeler fremmedvann i avløpsnettet. Også andre faktorer spiller en rolle i hvor høye fremmedvannsnivåene er. Undersøkelser viser at andeler drikkevannslekkasjer, kjøpt andel drikkevann fra vannbehandlingsanlegg, alder på avløpsledninger samt andel fellessystem påvirker fremmedvannsandelene i avløpsnettet. For Asker er det beregnet at utlekket drikkevann utgjøre 10-15% av grunnbelastningen av fremmedvann i lange tørrværsperioder. Det er også beregnet at innlekket grunnvann kan utgjøre så mye som 25-30% av fremmedvannsmengdene i tørrværsperioder. Rehabilitering er en mye brukt metode for å hindre fremmedvann å trenge inn i avløpsrør, mens oppdimensjonering og fordrøyning kan redusere uønskede konsekvenser av fremmedvann. Undersøkelser av tre ulike rehabiliteringsområder i Asker viser at rehabilitering av ca. 10% av ledningsnett og 10% av kummer innenfor målesonen gir en begrenset reduksjon av fremmedvannsandelene. Rehabilitering av avløpsledninger gav ikke reduksjon i overløpsdrift. For å kunne få betydelige reduksjoner av fremmedvann er det antatt at må man rehabilitere betydelig større andeler av avløpsnettet, enn det man har fått gjort i denne undersøkelsen. Siden andelene fremmedvann i stor grad er styrt av nedbør kan innføring av kontrollområder være et nyttig hjelpemiddel for å vurdere om gjennomførte tiltak har gitt effekt på fremmedvannsnivåene eller ikke.