Matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten

Abstract

The topic of the thesis is cadastral records of cases conducted by the Land Consolidation courts. Today’s cadastre has a long history. It contains data obtained from the land register, old bills of quantity (measurement letters), road cases, economic mapping, new and older land consolidation maps, and more. The data of the cadastre is often referred to as “incomplete”. Textual information and digital map data are combined in the cadastre. As a result of the status as a foundational register and national shared component, the cadastre is an important register for Norwegian information infrastructure. After a case in the Land Consolidation court is legally settled, it is presumed that the results are recorded in the land register and entered in the cadastre. Thus, there must be correspondence between boundaries of parcels in the field, and how the property appears digitally. However, this is not always the case.

The objective of the thesis is to obtain knowledge about the interaction between historical development, legislation, and technology in a cadastral and land consolidation context, as well as examine the significance these components have for cadastral registration of cases conducted by the Land Consolidation courts. There is special focus on exploring the reasons that some cases carried out by the Land Consolidation court have not been registered. This leads to the question of what significance lack of cadastral records of cases carried out by Land Consolidation court has for users of cadastral data and society in general. This is important since both public authorities and other users will assume that the cadastre is a uniform and up-to-date register in line with standards and regulations. Additionally, the dissertation focuses on questions about what alternative solutions exist to address these problems.

Temaet for denne doktorgradsavhandlingen er matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten. Dagens matrikkel er et resultat av en lang historie. Den inneholder data innhentet fra grunnboken, gamle målebrev, veisaker, økonomisk kartverk (ØK), gamle utskiftnings- og jordskiftekart og mer til. Grunnlagsdataen i matrikkelen blir ofte omtalt som «ufullstendig». I matrikkelen blir tekstlig informasjon og digital kartinformasjon kombinert. Som følge av sin posisjon som basisregister og nasjonal felleskomponent er matrikkelen et viktig register i norsk infrastruktur. Etter at en sak utført av jordskifteretten er rettskraftig avgjort, forventes det at resultatet fra saken også behandles korrekt digitalt. Dette betyr at resultatet av saken skal tinglyses og matrikkelføres. Det skal dermed være samsvar mellom grenser og teiger i marka, og slik eiendommen fremstår digitalt. Det er imidlertid ikke alltid slik.

Målet med avhandlingen er å fremskaffe kunnskap om samspillet mellom historisk utvikling, lovverk og teknologi i en matrikkel- og jordskiftekontekst. Det undersøkes hvilken betydning disse komponentene har for matrikkelføring av saker fra jordskifteretten. Fokusområdet er tredelt. Det rettes spesielt fokus mot hva som er årsaken til at noen saker utført av jordskifteretten ikke er matrikkelført. Av dette avledes også spørsmålet om hvilken betydning manglende matrikkelføring av saker utført av jordskifteretten har for brukere av matrikkeldata og samfunnet for øvrig. Dette spesielt fordi brukere og øvrigheten kan antas å legge til grunn at matrikkelen er et ensartet, pålitelig og oppdatert register ført i tråd med standarder og regelverk. Ellers fokuserer avhandlingen på spørsmålet om hvilke alternative løsninger som finnes for å imøtekomme disse problemene.