Turismeutvikling og bevaring av villmark og biodiverset : en betinget verdsettingsstudie av sosiale fordeler og kostnader av hytteutbygging i Norefjell-Reinsjøfjell

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke befolkningens preferanser for omfang av videre hytteutbygging i Norefjell-Reinsjøfjellområdet, og måle den totale samfunnsøkonomiske nytten av redusert omfang av fremtidig hytteutbygging, som vil bevare villmark og biologisk mangfold. Den samfunnsøkonomiske nytten, ble våren 2021 målt gjennom befolkningens betalingsvillighet (WTP) i en internettbasert betinget verdsettings undersøkelse av et representative utvalg. Respondentene besto av tre mulige berørte befolkningsgrupper; i) lokalbefolkningen i de fem berørte kommunene, Krødsherad, Sigdal, Flå, Nesbyen og Nore og Uvdal, ii) hytteeiere i Norefjellområdet, og iii) befolkningen ellers i region Oslo og Viken. Totalt er det 2047 respondenter som har deltatt i undersøkelsen, hvor 378 respondenter er fra lokalbefolkningen, 559 respondenter fra hyttebefolkningen, og 1110 respondenter fra Oslo/Viken. Respondentene ble først bedt om å rangere ulike omfang av utbygging; stor, noe og lite. Stor utbygging er status-quo tilstanden og er kommunenes planlagte utbyggingsalternativ, bestående av 14 000 nye hytter innen år 2040 med en samlet økning på 95% i antall hytter fra i dag til 2040. Noe utbygging består av 11 000 nye hytter, som vil gi en samlet økning på 55%, og lite utbygging gir 8000 nye hytter, som vil gi en samlet økning på 10% i antall hytter fra i dag til 2040. Etter at utbyggingsalternativene er rangert, ble respondentene bedt om å oppgi det høyeste beløpet, presentert som en skatteøkning, for å unngå stor og få noe eller lite utbygging. Fire økonometriske modeller blir brukt for å undersøke hvilke faktorer som påvirker valg av utbyggingsalternativ, og WTP for å få redusert utbygging. Rangeringen av alternativene viser at 62% av respondentene foretrekker lite utbygging, 22% av respondentene foretrekker noe utbygging og 5% av respondentene foretrekker stor utbygging som førstevalg. Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten per husholdning per år for å redusere utbygging til lite er for befolkningen fra Oslo/Viken 1949kr. Hyttebefolkningens gjennomsnittlige WTP er 4060kr og lokalbefolkningens gjennomsnittlige WTP er 3979kr for å få lite utbygging. De gjennomsnittlige betalingsvillighetene per husholdning per år for å redusere utbyggingen til noe er for Oslo/Viken på 1325kr, for hyttebefolkningen 2486kr og for lokalbefolkningen på 2367kr. Resultatene fra regresjonsmodellene for lite utbygging viser at husholdningsinntekt har et signifikant positivt forhold med WTP, og WTP øker med økende husholdningsinntekt. Høyere utdanning på master og doktor nivå gir også et signifikant positivt forhold til WTP. Hyttebefolkningen og lokalbefolkningen har begge signifikant høyere WTP enn befolkningen fra Oslo/Viken for lite utbygging. Kvinner har signifikant større sannsynlighet enn menn og hytteeiere har signifikant større sannsynlighet enn befolkningen fra Oslo/Viken, for å være villig til å betale noe for å få lite utbygging. Resultatene for noe utbygging er at høyere inntekt gir signifikant høyere WTP og større sannsynlighet for å være villig til å betale noe. Kvinner gir signifikant større sannsynlighet for å være villig til å betale noe enn menn. Det er en signifikant økende sannsynlighet for ikke å være villig til å betale med økende alder. Hyttebefolkningen og lokalbefolkningen har også signifikant høyere WTP enn Oslo/Viken, og større sannsynlighet for å være villig til å betale noe enn befolkningen fra Oslo/Viken. Holdningsvariabler er inkludert i de ulike modellene for å gi svar på om individers holdninger til villrein, miljø, villmark, biodiversitet, kommuneøkonomi og lokalsamfunnet påvirker førstevalget av utbyggingsalternativ og WTP for å redusere hytteutbygging. Av respondenter, som foretrekker mindre utbygging, har kvinner og hytteeier signifikant større sannsynlighet. De med lavere inntekt har større sannsynlighet for ikke å foretrekke mindre utbygging. Respondenter, som mener hytteutbygging av negative konsekvenser for villrein, miljø, villmark og biodiversitet, har signifikant større sannsynlighet for å foretrekke mindre utbygging. De som mener hytteutbygging, er meget positivt for kommuneøkonomi og lokalsamfunnet har signifikant lavere sannsynlighet for å foretrekke mindre utbygging. Holdningsvariablene forklarer dermed lite av betalingsvilligheten og størrelsen på WTP til respondentene, der det kun er individer, som er meget negative til færre uberørte turområder og mener det er viktig å bevare natur og dyreliv, som har signifikant høyere og større WTP for lite utbygging. Ingen av holdningene er heller ikke med på å forklare hva som gjør at folk er villig til å betale noe eller ikke for å redusere utbyggingen. Resultatene av denne masteroppgaven kan brukes i nytte-kostnadsanalyse av ulike omfang av hytteutbygging i Norefjell-Reinsjøfjell, for å finne samfunnsøkonomisk optimal hytteutbygging, når omsyn også tas til friluftsliv, uberørt fjellområder og villreinstammen.

The main aim of this thesis is to examine the population’s preferences for the scope of further cabin development in the Norefjell-Reinsjøfjell mountain area and measure the total socioeconomic benefit to reduce future cabin development, which will preserve wilderness and biological diversity. The socio-economic benefit was measured through the populations’ willingness to pay (WTP) in an internet-based contingent valuation survey. The respondents consisted of three potentially affected population groups; i) the local population in the five affected municipalities, ii) cabin owners in the area, and iii) the population elsewhere in the region Oslo and Viken. Respondents were first asked to rate different alternatives of development; large, some, and small, where big is the status quo condition of 14,000 new cabins, some is 11,000 new cabins and small is 8000 new cabins by the year 2040. Afterward, the respondents were asked to state their highest payment, presented as a tax increase, for reducing cabin development. Econometric models were used to investigate which factors influence the choice of development alternative, and WTP to reduce development. The ranking of the alternatives showed that 62% of the respondents prefer small, 22% of the respondents prefer some and 5% of the respondents prefer large as their first choice. The average WTP per household per year to reduce development to small is for the population from Oslo/Viken NOK 1949, NOK 4060 for the cabin owners and the local population's WTP is NOK 3979. The average WTP for some development is NOK 1325 for Oslo/Viken, NOK 2486 for the cabin owners, and NOK 2367 for the local population. The results from the regression models showed that household income and higher education have a significant positive relationship with WTP. The cabin owners and the local population both have significantly higher WTP than the population from Oslo/Viken. Women and cabin owners are significantly more likely to be willing to pay to reduce cabin development. Attitude variables included in the various models influence the first choice of development alternative and the WTP. Respondents, who believe that cabin development has negative consequences for wild reindeer, the environment, wilderness, and biological diversity, are significantly more likely to prefer smaller development. Those who believe it is very positive for the municipal economy and the local community, have a significantly lower probability of preferring smaller development. The attitude variables thus explain little of the WTP and the size of WTP, where only individuals who believe more cabins are very negative for the wilderness and biological diversity have significantly higher and larger WTP to reduce development. The results of this thesis can be used in cost-benefit analysis of various scope of cabin development, to find socio-economically optimal cabin development, when you also considered the outdoor life, untouched mountain areas, and wild reindeer.