| dc.description.abstract | Oslo er Europas raskest voksende by, og har et behov for 100 000 nye boliger frem mot 2030. Dette målet skal blant annet nås ved å fortette og transformere næringsområder på Oslos østkant.
Målet med masteroppgaven er å vurdere bokvaliteten i de to nye boligprosjektene Hagekvartalet og Hovinbekken i tillegg å vurdere de overordnete planene for Ensjø. Et område som tidligere har vært kjent som «bilbyen» skal transformeres og fortettes, og bli en del av Oslos tette by. Det er klare mål for utviklingen på Ensjø, med fortetting spesielt rundt Ensjø t-bane, og med et mål om at området som helhet skal utvikles til en ny bydel med opptil 7000 nye byboliger med god kvalitet. Ved å se på to nye boligprosjekter skal det diskuteres og vurderes i hvor stor grad målene for Ensjø er oppfylt.
For Ensjø er det utarbeidet et eget Planleggingsprogram, vedtatt 2004, som skal styre utviklingen. En av visjonene for Ensjø er at det skal være «naturbant». Planleggingsprogrammet skal blant annet sikre forutsigbarhet for områdets mange grunneiere ved å klarlegge de overordnede målene og føringene for området, og reguleringsplaner skal utarbeides med utgangspunkt i denne planen. Parker og infrastruktur skal sikres gjennom utbyggingsavtaler mellom kommune og utbyggerne.
Barnefamilier ble valgt som målgruppe for masteroppgaven, og temaet belyses gjennom å svare på følgende problemstillinger:
I hvor stor grad er målene for boligpolitikken i Oslo oppfylt i to nye, sentrumsnære boligområder på Ensjø, og har den omfattende planleggingen av Ensjø resultert i god bokvalitet for barnefamilier?
Og følgende underproblemstillinger:
I hvilken grad og på hvilken måte er hensynet til bokvalitet ivaretatt i planleggingen av Ensjø?
Hvordan vurderer ulike barnefamilier bokvaliteten i boligprosjektene?
Problemstillingen er løst ved å utføre intervju med både beboere, utbyggere og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Funn fra intervjuene blir drøftet opp mot teori og planer for å vurdere i hvor stor grad målene for planen er oppfylt.
Det finnes flere definisjoner på bokvalitet. Flere studier skiller mellom bokvalitet som stedsavhengig og boligkvalitet som stedsuavhengig.
Beboerne la mer i begrepet bokvalitet enn det utbyggerne og kommunen gjorde. De vurderte kvaliteter i områdene rundt boligen som en del av bokvaliteten og trakk blant annet frem viktigheten av både Tiedemannsparken og områder som Lille Tøyen Hageby og Kampen. Beboerne var klare på at det manglet en del ved planleggingen av Ensjø, og savnet urbane kvaliteter som kaféer og serveringsteder og andre sosiale møtesteder.
Det kan virke som planleggingen har hatt et for stort fokus på boliger og grøntområder, og glemt andre elementer som må til for å skape en ny bydel i Oslos tette by. Beboerne så ikke på Ensjø som et urbant sted, og var bekymret for at Ensjø ville bli en drabantby hvor det var det var dødt og det ikke skjedde noe på kveldstid.
Den omfattende planleggingen har ivaretatt bokvalitet ved å planlegge og anlegge parker og grønnstruktur i samarbeid med grunneierne. Dette var kvaliteter som beboerne trakk frem som svært positive med Ensjø. Stedsavhengige faktorer kan i denne studien sies å ha spilt positivt inn på vurderingen av bokvalitet, og har veid opp for negative faktorer ved boligkvaliteten i de to boligprosjektene.
Gjennom intervjuene med utbyggere og kommune er det tydelig at planprosessen i seg selv var vellykket ettersom det ga den forutsigbarheten og det samarbeidet det hadde intensjoner om. Utbyggerne trakk spesielt frem hvor tilgjengelige kommunen hadde vært i løpet av planprosessen, og alle var enige i at samarbeidet med kommunen hadde vært en vellykket prosess.
Selv om det kan virke som Ensjø er en midlertidig suksess, så ble det tydelig ut i fra intervjuene med beboerne at det var noen urbane kvaliteter som manglet før Ensjøbyen kunne oppfattes som et urbant og livlig sted.
Oslo is Europe’s fastest growing city. The goal of 100 000 new residences before 2030 is to be achieved through densification and transformation on the east side of Oslo.
This master thesis aims to assess the residential quality of two new residential projects, Hagekvartalet og Hovinbekken, in Ensjø in addition to assessing the area plans. An area formerly known as a center for automobile sale and purchase is to be transformed to a residential area and Ensjø is to become part of Oslos inner city.
The vision for Ensjø is that it will be a area that combines urban and nature qualities.
There are clear goals for the development of Ensjø , with densification especially around Ensjø subway, and the aim is that the whole area will be developed into a new district with up to 7,000 new urban dwelings with good quality. By looking at two new housing projects it will be discussed and assessed to what extent the objectives of Ensjø are met.
The thesis focuses on families with children.
The research questions are:
To what extent are the goals for the residential policies in Oslo achieved in two new urban residential areas, and has the extensive planning resulted in good residential quality for families?
To what extent and in what way has the planning for Ensjø focused on residential qualities?
How does the families evaluate residential quality?
The research questions have been answered by interviewing residents, developers and representatives from the municipality. The result from the intervies has been discussed together with theory and the plans for the area.
The are several definitions of residential quality. Several studies distinguishes between residential qualities which are dependent on the location, and qualities that are not dependent on the location.
The residents assessed qualities outside the residential project as a part of the residential quality. It was highly valued to have parks and ”the romantic garden city of Lille Tøyen Hageby” close by. By planning parks like Tiedemannsparken it contributed to the assessment of good residential quality.
It may appear that the planning of Ensjø has had too much focus on the residential areas and parks, and neglected to plan for restaurants, shops etc., qualities that are important to families wanting to live in the city centre. The residents didn’t see Ensjø as urban, which was part of the goal.
Based on the interviews with the developers and municipality the planning process in itself was successful.
Ensjø is a temporary success, but must plan for more urban qualities to make Ensjø seem like a part of the inner city. | nb_NO |
