Fysisk terrorsikring i byens uterom : en studie av fysiske terrorsikringstiltak og hvordan slike kan integreres i byens uterom, hvor Oslo Rådhus brukes som arena for å teste ut, og diskutere ulike tilnærminger

Abstract

Bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2012 med påfølgende flytting av departementer til midlertidige lokaler i kvadraturen, og planlegging av et fornyet regjeringskvartal, har for alvor satt terrorsikring i byens uterom på dagsorden. Denne masteroppgaven søker å gjøre rede for hvordan fysiske terrorsikringstiltak kan kamufleres, og integreres på en måte som minimerer skaden på byrommet, men likevel sikrer.

Første del av oppgaven tar sikte på å forstå hvordan en planlegger fysisk terrorsikring, og hvilke premisser som ligger til grunn. Siden oppgaven skrives med utgangspunkt i landskapsarkitekturen, er det også behov for å se litt til andre fagfelt, for å gå litt i dybden på spørsmål som ’hva beskytter vi oss imot?’, og ’hvorfor er avstand en kritisk faktor?’

Oppgavens mål er å undersøke hvilke muligheter en har som landskapsarkitekt til å gi terrorsikringstiltak en stedstilpasset utforming som ivaretar byrommets kvaliteter og intensjoner. Oslo Rådhus brukes som en arena for å illustrere ulike tilnærminger til hvordan en kan oppnå en integrert sikring. Det er ikke oppgavens mål å presentere en detaljert løsning for å sikre Rådhuset. Hensikten med å bruke Oslo rådhus som case, er å gi oppgaven en stedlig dimensjon og en kontekst som utgangspunkt til å diskutere og belyse sammenhenger og konflikter mellom terrorsikring og byliv.

For å ha et utgangpunkt til å skissere ulike løsninger, så presenterer oppgaven en konseptplan for perimetersikring av Oslo rådhus i målestokk 1:1000. I sammenheng med konseptplanen går en inn på utfordringer knyttet til varelevering, drift og vedlikehold. På bakgrunn av konseptplanen, velges det ut et mindre området hvor en drøfter ulike designstrategier, og til slutt illustrerer tre forskjellige designkonsepter.

I den avsluttende diskusjonen, påpekes det at integrert sikring ikke er det eneste alternativet til konvensjonell perimetersikring. Integrerte tiltak tar sikte på å kamuflere sikringstiltakene. En annen tilnærming som jeg har valgt å kalle for ’eksponerte tiltak’, tar sikte på å være synlig, men bli en sone for menneskelig aktivitet i den hensikt å ufarliggjøre sikringen. Tilnærmingen kan være egnet i situasjoner hvor det er vanskelig å få til en godt integrert løsning.

ENGLISH The terrorist bomb attack on the Norwegian governmental square on the 22nd of July 2012 with the following relocation of departments into temporary quarters in Kvadraturen and plans for a renewed governmental square, have brought to attention the issue of counter-terrorist measures in urban public space. This thesis seeks to explain how physical counter-terrorist measures can be integrated into the public realm in a way that minimalize the harm done by such elements to the urban space, yet provide protection.

The first part of the thesis aims to establish an understanding of how protective security measures are planned and the underlying prerequisites. Since this thesis is written from a landscape architecture point of view, is it necessary to look into some other disciplines in order to provide answers to questions like, ‘what do we seek protection from?’ and, ‘why is distance such an critical part?’

The main purpose of this thesis is to examine which possibilities is in the landscape architects disposal in order to create site-specific security measures that highlights the qualities and intentions of a place. Oslo City Hall is used as an arena to visualize different ways of creating integrated security. The intent is not to present a final solution for creating a secure perimeter around the City Hall. The purpose of using Oslo City Hall as an arena is to add to the discussion a spatial dimension and a context from where it is possible to examine potential spatial conflicts and relationships between security measures and urbanity.

As a framework to outline different schemes, is there made a conceptual plan for perimeter protection of the City Hall, in scale of 1:1000. This plan will also be used to discuss positional challenges related to the delivering of good, management and maintenance. On the basis of this plan, I will zoom in and select at part of the site as an area to discuss several design strategies and in the end visualise three different design schemes.

The final discussion points out that integration of security measures is not the only alternative to conventional security planning. Integration of security measurements aims to hide the counter-terrorist measures within the site design. A different approach, which can be described as ‘exposed measures’, aims to be highly visible, but also be a space for human activities. The purpose is to neutralize militarized aura of non-integrated counter terrorism measures. This approach may be used in cases where it is difficult to successfully create integrated measures.