| dc.description.abstract | Skattesystemet er en avgjørende faktor for skogeiers beslutning om avvirkning, og det er stadig debatt om hvordan skattesystemet bør utformes. Denne studien sammenligner det norske, svenske og finske skattesystemet med hovedfokus på skatteleggingen av tømmerinntekter. Oppgaven er todelt, en litteraturstudie og en casestudie. Skattesystemene er noe ulike, der det finske systemet skiller seg mest ut med kapitalbeskatning på all skogbruksinntekt med en skattesats på 30 % for inntekter under 40 000 euro og for 32 % med inntekter over 40 000 euro. Det norske skattesystemet er bygd opp slik at mesteparten av inntektene fra skogbruket blir skattet sammen med andre inntekter utenom skogbruket. Det svenske systemet er bygd opp på samme måte som det norske, men har langt flere avdragsordninger på skogbruksinntekt. Alle landene har ordninger for periodisering av skogbruksinntekt over flere år. Resultatene fra case-studiene viser at det finske skattesystemet kommer best ut i de fleste tilfellene når man ser på hva skogeier sitter igjen med etter skatt, fordi skogbruksinntekter beskattes som kapital. Det svenske skogsavdraget er en gunstig og avvirkningsfremmende ordning for skogeiere i oppstartsfasen. Her skiller det norske systemet seg ut, da det ikke er skattemessig gunstig å avvirke de første eierårene. For veiinvesteringer og andre investeringer er det norske skogfondet et stimulerende virkemiddel for skogeieren, og skattekostnaden kommer på nivået med det finske. Totalt sett kommer det finske skattesystemet best ut for skogeier, spesielt om han/hun har større inntekt utenom skogbruket. Deretter kommer det norske og tilslutt har vi det svenske skattesystemet som gir størst skattekostnad i flesteparten av casene. Ikke alle avdragsordninger er analysert i casestudiet, noe som kan ha ført til noe høyere skattekostnader med det svenske skattesystemet enn hva som er reelt. Uansett tyder resultatene på at en flat kapitalbeskatning på skogbruksinntekt vil være en god løsning for skogeier, spesielt for de eierne som har inntekt utenom skogbruket.
Abstract
The tax system is a crucial factor for the forest owner's decision harvesting, and there is still debate on how the tax system should be designed. This study compares the Norwegian, Swedish and Finnish tax systems focusing on the taxation of timber revenues. The objective in this study is twofold: a literature review and a case study. Tax systems are somewhat different, where the Finnish system differs most from capital taxation on all forestry income with a tax rate of 30% on incomes below 40 000 euros and 32% with incomes above 40 000 euros. The Norwegian tax system is structured so that most of the income from forestry is taxed together with other income outside of forestry. The Swedish system is structured in the same way as the Norwegian, but has far more installment schemes on forestry income. All countries have arrangements for the accrual of forestry income over several years. The results of the case study show that the Finnish tax system comes out best in most cases when you look at what forest owners are left with after tax, because forestry income is taxed as capital. The Swedish forest installment is a favorable and felling promotional scheme for forest owners in the startup phase. Here the Norwegian system stands out, because it is not that kind of tax advantages in the first years. The Norwegian “skogfond” gives the owner of the forest tax advantages in road investments and other investments in the forest. Overall, the Finnish tax system is the best system for forest owners, especially if he / she have greater income excluding forestry. Then the Norwegian and Swedish system that provides the highest taxes in the majority of cases. Not all installment plans are analyzed in the case study, which may have led to higher tax expense of the Swedish tax system than what it should be. Whatever the results indicate, a flat capital tax on forestry income will be a good solution for forest owners, especially those who have income excluding forestry. | nb_NO |
