Adaptability as an urban development process - Nyhavna, Trondheim

Abstract

Climate change and uncertainty in the global economy, has resulted in the need for new ways of planning cities. This need is also influencing development in Norway. In the city of Trondheim, Nyhavna is considered one of the most important future development areas. Today it is an industrial area with heavy industry and harbor activity. The municipality has expressed a strong wish for a new urban development in the area, aiming to transform the harbor into a new city district. In this context, the municipality has chosen to partake in the Europan 13 competition offering a site as a case area.

The main theme of Europan 13 is ‘the adaptable city’. This thesis deals with adaptability, discussing it in relation to several other topics, in order to establish what it means in the setting of urban planning. In this context, adaptability is defined as the urban structure’s ability to adapt to both foreseen and unforeseen changes. It is established through theory and discussion that planning in stages with focus on process and multifunctionality in conjunction with green infrastructure, is a way to plan with adaptability in mind.

Through registrations and analyses, many qualities and challenges are found. As the area undergoes development it is important to preserve and develop the qualities, while addressing and solving the challenges. Amongst the qualities found are historical building environments, several cultural institutions, close proximity to the city core and a great potential for waterfront activities. The challenges include lack of green structures, poor connections, car oriented infrastructure and barriers of many kinds.

With the goal of developing an adaptable structure, a theoretical concept is defined. The concept proposes a three step process, containing development of green and grey infrastructure, activation of key areas through temporary activities, and the construction of urban residential areas over time. The concept is applied to the site area, and shows through several future scenarios how adaptability can be achieved through process oriented development. This process is illustrated via several plans, perspectives and axonometric drawings showing the development taking place over time.

Klimaendringer og usikkerhet i global økonomi har resultert i behovet for nye måter å planlegge byer på. Dette behovet påvirker også byutviklingen i Norge. I Trondheim regnes Nyhavna for å være en av de viktigste fremtidige utviklingsområdene. Per i dag er det et industriområde med tung trafikk og havneaktivitet. Trondheim kommune har uttrykt et ønske om ny urban utvikling i området, med et mål om å transformere havnen til en ny bydel. I denne sammenheng har kommunen valgt å ta del i Europan 13-konkurransen og tilbyr en tomt som oppgaveområde.

Temaet for Europan 13 er ‘ the adaptable city’(Den tilpasningsdyktige byen). Denne oppgaven omhandler tilpasningsdyktighet, og diskuterer dette begrepet i sammenheng med flere andre temaer for å finne dets betydning i urban planlegging. I denne konteksten er tilpasningsdyktighet definert som de urbane strukturers egenskap til å tilpasse seg forutsette og uforutsette forandringer. Det er etablert gjennom teori og diskusjon at planlegging i trinn, med fokus på prosess og multifunksjonalitet i sammenheng med grønn infrastruktur, er en måte å planlegge med tilpasningsdyktighet i fokus.

Gjennom registreringer og analyser har mange kvaliteter og utfordringer i området blitt kartlagt. Ettersom området gjennomgår transformasjon er det viktig å bevare og videreutvikle kvalitetene, samtidig som man løser utfordringer. Blant kvalitetene vi finner i Nyhavna er historiske bygningsmiljøer, kulturelle institusjoner, korte avstander til bykjernen og et stort potensiale i havnefrontutvikling. Utfordringene er mangel på grønnstruktur, dårlige forbindelser, bilfokusert infrastruktur og barrierer som hindrer bevegelse.

Med mål om å lage en tilpasningsdyktig struktur har et teoretisk konsept blitt utarbeidet. Konseptet foreslår en prosess som involverer tre steg. Disse tar for seg utviklingen av grønn og grå infrastruktur, aktivisering av et sett med nøkkelområder gjennom temporære aktiviteter, og til slutt byggingen av boliger over tid. Konseptet blir så applisert til oppgaveområdet, og viser gjennom flere scenarier hvordan tilpasningsdyktighet kan oppnås ved en prosessorientert utvikling. Denne prosessen blir illustrert ved hjelp av flere planer, perspektiver og aksonometriske illustrasjoner som viser utviklingen over tid.