Energibruk i lavenergi- og passivhus

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å avdekke forskjeller mellom det beregna og målte energibruket i lavenergi- og passivhus, og å se på hvilke faktorer som gjør størst utslag. Dette er interessant fordi det er gjort få studier på dette emne i Norge, og man har få målinger på energipostnivå. For å få til dette har Sintef Byggforsk og EBLE – Prosjektet bidratt med måledata. Som utgangspunkt ble energibruken simulert i SIMIEN hvor det blant annet ble kjørt årssimuleringer for hver bolig. Da får man ut netto energibehov og levert energi. Det er videre gjort sammenligninger av tall på flere områder. Forbruket ble temperaturkorrigert med 9 °C som basistemperatur. Da ville levert energi vært enda høyere enn beregna om det hadde vært et normalt år. Husene har installerte solfangere på taket, noe som er interessant i forhold til om de produserer like mye energi som planlagt. Underveis i beregningene viser det seg at det er differanser mellom husene, og mellom beregna og målt energibruk. Energiposten som gjør størst utslag er tappevannet. Noen av husene bruker en del mer tappevann enn beregna, mens andre bruker mindre. Hus 28 har brukt nesten dobbelt så mye varmtvann som beregna i den målte perioden, mens hus 31 ligger langt under. Målingene viser at de har brukt 61% levert energi på fem av tolv måneder. Det er kun vintermånedene som er analysert og forbruket kan forandre seg utover i året, i og med at solfangeren bidrar mer når det blir lysere og varmere dager. TEK10 og NS 3031 spiller en viktig rolle i utbyggingen av nye bygg og rehabilitering av eksisterende. Standardene er med på å sette nye mål og krav til lavere og renere energibruk i bygg. Resultatene betyr at det er sammensatte årsaker til avvik i energibruken. Den normale beboeren i Norge tenker mer på komfort enn på hva det koster å bruke litt mer energi til for eksempel oppvarming, og folk har ulike vaner og behov.