Show simple item record

dc.contributor.authorWik, Svetlana
dc.date.accessioned2015-08-10T08:39:54Z
dc.date.available2015-08-10T08:39:54Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-08-10
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/295776
dc.description.abstractAvfall har tidligere blitt betraktet som et samfunnsproblem, men i de senere årene har utvikling av ny teknologi bidratt til oppnåelse av miljøgevinster fra avfallet. Ettersom myndighetene også har økt fokuset på avfall og avfallshåndtering, er det meget interessant å finne ut av hva befolkningen tenker om fornybar energi fra avfall. Denne masteroppgaven er utarbeidet i samarbeid med Klima- og energiprogrammet i Oslo kommune og med tjenestestedet Forurensning- og renovasjon i Bærum kommune, og har som formål å avdekke holdninger til fornybar energi fra avfall hos beboere i Oslo og Bærum. Som en del av problemstillingen har jeg satt opp elleve hypoteser basert både på regional avfallspolitikk og på litteraturstudier. Tidligere forskning har indikert at befolkningen generelt har positive holdninger til fornybar energi. Flere studier har indikert at holdninger til fornybar energi er korrelert med demografiske variabler som alder, kjønn, utdannelse og sosial klasse (Devine- Wright 2007; Upham 2009; Karlstrøm og Ryghaug 2013; Moula et al., 2013). Oppgavens metodedel tar utgangspunkt i problemstillingen og hypotesene. Disse danner grunnlag for hvilket vitenskapsteoretisk utgangspunkt som blir mest hensiktsmessig å benytte. Forskningen i masteroppgaven er basert på egenutført kvantitativ undersøkelse. Undersøkelsesutvalget bestod av totalt 480 respondenter fra Oslo og Bærum. Undersøkelsesdata har blitt statistisk analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, segmenteringer, t-tester og korrelasjonsanalyse. Gjennom analysen ble kun fire av hypotesene bekreftet, mens hele syv ble avkreftet. Analysen viste at det var færre forskjeller enn antatt med hensyn til holdninger til fornybar energi fra avfall mellom kommunene. I tillegg avdekket analysen at demografiske forskjeller hadde en lavere innvirkning på holdninger enn ventet, hvor verken kjønn, alder eller foretrukket fremkomstmiddel hadde nevneverdig innvirkning. Utdannelse så derimot ut til å være mest utslagsgivende. Resultatene av undersøkelsen viste at beboere i både Oslo og Bærum kommune har positive holdninger til fornybar energi fra avfall, og tre av fire anser energi fra husholdningsavfall for å være fornybar energi. Publikum har også god kjennskap til både fjernvarme, biogass, biogjødsel og kildesorteringsordningen i begge kommunene. Mye tyder også på at sortering av matavfall, som blir introdusert i 2016, kommer til å bli tatt godt imot av innbyggerne i Bærum kommune. Respondentene hadde blandede oppfatninger om hva som anses som barrierer for mer kildesortering i kommunen og hva som hindrer deres kommune i større grad å utnytte fornybar energi fra husholdningsavfall. Derimot viste resultatene av undersøkelsen at majoriteten av respondentene mente at offentlig sektor skal ta det første skrittet til både utbygging av fornybar energiproduksjon og til utvidelse av fjernvarmenettet i kommunen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectHoldningernb_NO
dc.subjectfornybar energinb_NO
dc.subjectavfallnb_NO
dc.subjectfjernvarmenb_NO
dc.subjectbiogassnb_NO
dc.subjectKlima- og energiprogrammetnb_NO
dc.subjectfornybar energi fra avfallnb_NO
dc.titleHoldninger til fornybar energi fra avfall hos beboere i Oslo og i Bærumnb_NO
dc.title.alternativePublic attitude towards renewable energy from waste in Oslo and Bærumnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400nb_NO
dc.source.pagenumber69nb_NO
dc.description.localcodeM-FORNYnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record