Skogkulturinvesteringer og ressursforvaltning i Norge og Sverige, en komparativ studie

Abstract

I masteroppgaven har jeg sammenlignet måten Norge og Sverige forvalter sine skogressurser. Første del av oppgaven var en studie i forskjeller på ressursgrunnlag, avvirkning og kulturarbeider mellom landene. Jeg fant at Norge har 29 prosent av produksjonsevnen sammenlignet med Sverige. Likevel har vi bare 11 prosent av hogsten om vi ser på et gjennomsnitt av perioden 2011-2013. I samme periode har vi bare 8 prosent av plantearealet og ungskogpleiearealet. Når det gjelder planteantall, markberedning og gjødsling fant jeg enda lavere tall for Norges del. Videre fant jeg en betydelig endring over tid. I Norge har avvirkningen svingt rundt samme nivået de siste 40 årene. I Sverige har derimot avvirkningen økt betydelig i samme periode. Begge land tok ned plantearealet på 1980-tallet, men fra 1990-tallet gikk de to landene motsatt veg. I Norge fortsatte både planteareal og planteantall å falle, mens i Sverige gikk plantingen oppover igjen utover 1990-tallet. Andre del av oppgaven var å se på årsaker til de store forskjellene mellom to naboland. Her benyttet jeg en kvalitativ metode, og gjennomførte ti intervjuer. Jeg brukte både norske og svenske respondenter. Respondentene pekte på mer enn 30 ulike enkeltforklaringer. Forskjeller i hogsten forklares med høyere avvirkningskostnader, vanskeligere terreng, lavere virkespris og overordnet skogpolitikk. God lønnsomhet i andre næringer er med og skaper lavere interesse hos skogeieren, selv om lønnsomhet i skogbruket isolert sett kan være brukbar. Eiendomsstruktur er nevnt av flere, men respondentene er uenige om dette. Forskjeller i skogkultur forklares også med kostnadsnivå. Interessen for å legge store ressurser i skogkultur, reduseres når lønnsomheten er svakere. Flere respondenter har også pekt på at kontrollen med foryngelsen er sterkere i Sverige, men enkelte presiserer at det har blitt en betydelig bedring på dette området i Norge de siste årene. Endringen over tid forklarer respondentene i stor grad med at det norske kostnadsnivået har økt mer enn det svenske og at Norge gjennom betydelige endringer i det offentlige veilednings- og kontrollapparatet i perioden.