Grunnervervsforhandlinger og ekspropriasjon mellom offentlige aktører

Abstract

Denne oppgaven er en empirisk studie som tar sikte på å belyse hvordan grunnerverv og ekspropriasjon skjer i de offentlige institusjonene stat, fylkeskommune og kommune. Empirien er hentet ved intervju av grunnerververe fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og Bybanen utbygging. Jeg har undersøkt temaet fra ekspropriantens side.

Oppgaven søker etter å finne ut hvilke utfordringer og problemer som oppstår når det forhandles mellom to offentlige aktører. For å komme fram til dette er det derfor gitt en overordnet fremstilling av det ekspropriasjonsrettslige utgangspunktet og forhandlingsteori. Videre begrunner oppgaven hvor effektiv ekspropriasjonstrusselen er gjennom rettsøkonomisk teori. Oppgaven kaster også lys over hvordan den privatrettslige eiendomsretten fungerer slik at dette kan sammenlignes med grunnervervsforhandlinger mellom offentlige aktører. Videre sammenlignes data fra empirien opp mot de overnevnte temaer.

Oppgaven viser at det offentlige kan møte på ulike utfordringer ved grunnerverv og ekspropriasjon fra det offentlige. Den tydeligste utfordringen eksproprianten møter på er lav kompetanse rundt grunnerverv og ekspropriasjonsinstituttet hos enkelte av kommunene og de statlige aktørene. I tillegg kan en utfordring være kommunens avtalefrihet, på den måten at kommunen ofte forsøker å tillegge avtalene ønsker som er utenfor de regler og prinsipper som staten prinsipielt følger. Konsekvensen av disse utfordringene ligger i at forhandlingene kan bli kompliserte og det må forhandles om flere interesser og dimensjoner.

This thesis is an empirical study that aims to illustrate how land acquisition and expropriation occurs in Norwegian public institutions: state, county and municipality. The empirical data are obtained through interviews with respondents from Jernbaneverket, Statens vegvesen and Bybanen utbygging. I have examined the topic from the expropriators point of view.

The thesis seeks to find challenges and problems that arise in the negotiations on land acquisitions between two public institutions. It is given an overall representation of the expropriation principle and negotiation theory. Economic theory is used to explain the effectiveness of expropriation threat. The mission also sheds light on how the private legal ownership works, so that it can be compared with negotiations on land acquisition between public institutions.

The thesis shows that negotiations between two public institutions can be challenging in various points. The most obvious challenge, the expropriator can experience in the negotiation, is due to low knowledge of land acquisition and the expropriation institute in some of the public institutions. In addition, a challenge to the municipality's contractual freedom, in the sense that the municipality often try to ascribe agreements desires, are despite the rules and principles the expropriator follows. The consequence of these challenges is that the negotiations can be complex.