Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHveem, Tina Sophie Giertsen
dc.date.accessioned2015-08-06T11:08:58Z
dc.date.available2015-08-06T11:08:58Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-08-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/295204
dc.description.abstractBakgrunn: Norge har en relativt stor innvandrerbefolkning, og mange innvandrere har dårligere fysisk og mental helse enn den øvrige befolkningen. Subjektive helseplager koster samfunnet enorme summer hvert år, og kan redusere livskvaliteten for de som opplever dem. Det oppleves som et folkehelseproblem at deler av befolkningen har betydelig dårligere helse enn resten. Formål: Formålet med studien var å få en oversikt over prevalensen av subjektive helseplager til pakistanske innvandrerkvinner i Oslo. Videre var det ønskelig å se om det var noen sammenheng mellom integrering, sosial støtte og subjektive helseplager. Metode: Data fra Innvadiabstudien ble benyttet. Kvinnene ble rekruttert via ulike arenaer i Oslo, og invitert over telefon. 198 kvinner deltok. Innsamling av data skjedde i Oslo i perioden 2005-2008. Informasjon om deltagerne ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og informasjon om subjektive helseplager ble samlet inn ved Subjective Health Complaints Inventory. Utdanning, selvvurdert norskkunnskap og botid i nåværende bydel ble benyttet som integreringsvariabler. Resultater: Prevalensen for subjektive helseplager var høy, 96,5% av utvalget rapporterte om en eller flere plager de siste 30 dagene. De mest rapporterte subgruppene var muskel-skjelettplager og pseudonevrologiske plager, mens de mest rapporterte enkeltplagene var tretthet, hodepine, smerter i føttene ved anstrengelser, nakkesmerter og smerter i skuldre. Prevalensen for enkeltplagene angst og depresjon var betydelig høyere enn hos den norske befolkningen. Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom integreringsvariablene og subjektive helseplager. Mye sosial støtte var statistisk signifikant assosiert med redusert risiko for å rapportere gastrointestinale plager og for å rapportere høyt på totalskår av subjektive helseplager. Konklusjon: Studien kan være med på å bekrefte at pakistanske innvandrerkvinner har mer muskel-skjelettplager og pseudonevrologiske plager enn etnisk norske kvinner. Det virker ikke som at integreringsvariablene i denne studien påvirker subjektive helseplager, men stressteori kan gi en mulig forklaring på hvorfor innvandrere har dårligere helse. Sosial støtte kan bidra til å redusere subjektive helseplager, men det trengs fortsatt mer forskning. Background: Norway has a relatively large immigrant population, and their physical and mental health is often worse than the health of the rest of the population. Every year Subjective Health Complaints contributes to enormous costs for the Norwegian society, and they reduce quality of life for the people who suffer from them. It is perceived as a public health problem that large parts of the population suffer from significantly poorer health than the rest. Purpose: The purpose of the study was to obtain an overview of the prevalence of subjective health complaints with Pakistani immigrant women in Oslo. Furthermore, I wanted to see if there was any connection between integration, social support and subjective health complaints. Methods: Data from the Innvadiab-study was used. Women were recruited from various venues in Oslo, and invited over the phone. 198 women participated. Data collection took place in Oslo in the period of 2005-2008. Information about the participants was collected using questionnaires, and information about subjective health complaints was collected using the Subjective Health Complaints Inventory. Education, self-rated knowledge of the Norwegian language and years of residence in their current part of Oslo were used as the integration variables. Results: The prevalence of subjective health complaints was high, 96.5% of the sample reported one or more complaints the last 30 days. The most reported subgroups were musculoskeletal and pseudoneurological-complaints, while the most reported single complaints were fatigue, headache, pain in the feet during physical exertion, neck pain and pain in the shoulders. The prevalence of the single complaints anxiety and depression was significantly higher than in the Norwegian population. There was no statistically significant correlation between the integration variables and subjective health complaints. High levels of social support were statistically significantly associated with decreased risk of reporting gastrointestinal complaints and high on the total score of subjective health complaints. Conclusion: The study may help to confirm that Pakistani immigrant women have more musculoskeletal and pseudoneurological complaints than ethnic Norwegian women. It does not seem that the integration variables in this study has anything to do with subjective health complaints, but stress theory may provide a possible explanation for why immigrants have poor health. Social support can help reduce subjective health complaints, but more research is still desirable.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectsubjektive helseplagernb_NO
dc.subjectpakistanske innvandrerkvinnernb_NO
dc.subjectintegreringnb_NO
dc.titlePrevalensen av subjektive helseplager og sammenhengen mellom disse og integrering og sosial støtte hos en gruppe pakistanske innvandrerkvinner i Oslonb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber54nb_NO
dc.description.localcodeM-FOLnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel