Utforming av uteareal ved en helseinstitusjon som støtte for rehabilitering : med slagpasienter og Sunnaas sykehus HF som casestudie

Abstract

Å ivareta menneskers helse og livskvalitet blir stadig viktigere i sammenheng med landskapsarkitekturen. Studier og forskning som er gjort i forbindelse med utearealer ved helseinstitusjoner peker på at kontakt med naturen har en positiv virkning på menneskers fysiske og psykiske helse. Denne masteroppgaven søker å finne ut hvordan et uteareal ved en helseinstitusjon kan utformes med det formål å være en del av pasientbehandlingen. Målet med oppgaven har derfor vært å prosjektere et uteområde som innehar de kvalitetene og funksjonene som trengs for å oppnå dette. Oppgaveområdet har vært Sunnaas Sykehus HF, med slagpasienter under rehabilitering som målgruppe. Innledningsvis presenteres generell bakgrunnskunnskap om slagpasienter og om temaet hage og helse. Bakgrunnskunnskapen gir en innføring i hva slagpasientenes utfordringer er og hva de har behov for i sin rehabiliteringsprosess. Videre diskuteres naturens, og hagens, betydning for helse og i hvilken grad hagen kan være en del av pasienters rehabiliteringsprosess. Kunnskapsgrunnlaget avsluttes med en gjennomgang av utvalgt litteratur som tar for seg utforming av hager ved helseinstitusjoner og et intervju med ergoterapeuter ved Sunnaas sykehus HF. Gjennomgangen av litteratur og intervju har resultert i formuleringen av seks utformingsprinsipper for hager ved helseinstitusjoner og åtte virkemidler for å oppnå prinsippene. Sunnaas sykehus HF ligger i naturskjønne omgivelser. De har i dag tilgang på flere tilrettelagte uteområder, og i forbindelse med utbygging åpnes nå muligheten for opparbeidelse av et nytt areal. Gjennom flere befaringer og samtaler med ergoterapeuter ved Sunnaas sykehus har jeg kartlagt kvaliteter og utfordringer ved prosjektområdet og sikret at prosjekteringen har rot i virkeligheten. Prinsippene har vært veiledende i utformingen av utearealet og har sikret at hagens mål om være et supplement i slagpasientenes rehabiliteringsprogram og i tillegg et godt sted for øvrige pasienter, besøkende og ansatte, er oppnådd. En avsluttende refleksjon over prosjekteringen viser hvordan mitt utformingsforslag av utearealet ivaretar alle prinsippene og dermed skaper et uteareal ved Sunnaas som har potensial til å brukt i behandlingssammenheng. Det påpekes at dette ennå er et ungt felt i Norge og at postevaluering er nødvendig for å med sikkerhet kunne si noe om ønsket virkning oppnås.