Utvikling av friluftsaktiviteter : fra barndom til voksen alder

Abstract

Bakgrunn: Det norske samfunnet blir mer og mer urbanisert, og innaktiviteten har økt hos mange nordmenn. Forskning og teorier har vist at bruk av naturen kan være helseinnbringende. Å få folk ut i friluftsliv er et billig og effektiv folkehelsetiltak. Målet med denne studien var å se på sammenhengen mellom friluftslivsaktiviteter i barndommen og i hvor stor grad man fortsatte med det i voksen alder. Dersom det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå i friluftsliv i barndommen og i voksenlivet, vil det være innbringende for den enkeltes helse å ha gode vaner fra ung alder av. En teori bygger på at dersom man som barn ikke får skapt seg en tilknytning eller et bånd til naturen, vil det være mindre sannsynlig å oppsøke aktiviteter i naturen som voksen. Dette henger sammen med holdninger til naturen, motivasjon og mestring (self-efficacy) som dannes i barndommen og påvirker atferd i voksen alder. Metode: Dataen i denne studien er samlet inn av Ipsos MMI på oppdrag fra FRIFO. Dataene i denne studien er samlet inn via en web- undersøkelse og er en tverrsnittsundersøkelse. Deltakerne som har respondert på undersøkelsen har svart på spørsmål om to ulike perioder fra livet sitt, fortid (barndom) og nåtid (voksen). Spørreskjemaet inkluderte spørsmål om demografi og geografi. I tillegg ble det stilt spørsmål om motivasjoner og holdninger om friluftsliv, og barrierer for å delta i friluftsaktiviteter. Totalt ble 3870 personer invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 2168 valgte å delta. Dette utgjør en svarprosent på 56. Resultater: Studien har vist at det er signifikant flere som driver med friluftsliv i voksen alder dersom de har gjort det i barndommen. De som har positive holdninger til naturen har større sjanse for å være aktive. Sviktende helse ser ut til å være en årsak hos de som slutter med friluftsliv i voksen alder. Lav utdanning er typisk for de som er inaktive. De som skårer høyt på sosial påvirkning har større odds for å komme i gruppen som er aktive, mens det motsatte er tilfeller for de inaktive. Konklusjon: Å være aktiv i barndommen har påvirkning på deltakelse i friluftsliv som voksen. Det kan se ut som barndommen påvirker mer i tekniske aktiviteter enn i mer enkle aktiviteter. Det kan tyde på at holdninger til naturen knyttes i barndommen. Sosial påvirkning og sosioøkonomisk status har påvirkning på friluftslivsatferd.

Background: The Norwegian society is becoming more and more urbanized, and inactivity has increased for many Norwegians. Research and theories have shown that the use of nature can be good for Norwegians health. Getting people out in the outdoors is a cheap and effective public health measure. The aim with this study was to look at the relationship between outdoor activities in childhood and to what extent the people would continued to do this in later life. If there is a correlation between the level of activity in the outdoors in childhood and adulthood, it would be lucrative for the individual’s health to have good habits from an early age. One theory assumes that if you as a child do not create an association or a tie to nature, you will be less likeley to seek out activities in nature as an adult. This is related to attitudes towards nature, motivation and coping (self- efficacy) formed in childhood and that will effect behavior in adulthood. Method: The data in this study are collected by Ipsos MMI, commissioned by FRIFO. The data in this study are collected by a web survey and is a cross- sectional study. Participants who have responded to the survey have answered questions about two different periodes of their life, the past (childhood) and the present (adulthood). The questionnaire included questions about demographics and geography. In addition, questions were raised about the motivations and attitudes towards outdoor activities, and barriers to participate in outdoor activities. A total of 3870 people were invited to participate in the survey, in wich 2168 chose to participate. This represent a response rate of 56%. Results: The study showed that there are a significant amount of people that do outdoor activities as an adult if they have done so in their childhood. Those who have positive attitudes towards nature are more likely to be active. Failing health seems to be a cause of them ending their outdoors activities as an adult. Low education is typical for those who are inactive. Those who score high on social impact have greater odds of becoming a part of the group that is active, while the opposite is the case for those who are inactive. Conclusion: Being active in childhood have an impact on participation in outdoor recreation as an adult. It may look like childhood affects more technical activities than in more basic activities. It may indicate that the view we have on nature is linked with our childhood. Social influence and socioeconomic status has an impact on outdoor behavior.