Bør råvarer inkluderes i en tradisjonell portefølje? : en out-of-sample tilnærming

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvorvidt investorer bør inkludere råvarer i en tradisjonell portefølje som i utgangspunktet består av aksjer for å oppnå en høyere risikojustert avkastning, ved hjelp av en out-of-sample analyse. Det er blitt benyttet futureskontrakter på tolv råvarer, som igjen er delt inn i fire forskjellige råvareklasser. Oppgaven tar utgangspunkt i tidsperioden 1990–2014, som igjen er delt inn i fem delperioder. Det er blitt konstruert fire porteføljer for hele perioden, samt for de ulike delperiodene. Det anvendte prestasjonsmålet er Sharpe ratio. Sharpe ratioen sammenlignes for alle porteføljene med S&P 500 som benchmark. Vi har i første omgang analysert porteføljene i et in-sample rammeverk, slik det i stor grad er blitt gjort i tidligere forskning. Vi har deretter sett på råvarers diversifiseringsfordeler i et mer realistisk rammeverk; out-of sample optimering. I begge tilnærmingene har vi forsøkt å optimere tradisjonelle porteføljer ved å inkludere råvarer. Vi har deretter sammenlignet resultatene til de ulike porteføljene mot benchmark. For å undersøke om funnene er robuste, har vi analysert porteføljene i fem delperioder, for å se hvordan prestasjonene endrer seg i ulike økonomiske klima. Vi har også undersøkt hvorvidt rebalanseringsfrekvensen kan ha betydning for porteføljenes prestasjoner. Resultatet av våre empiriske analyser tilsier at råvarer forbedrer en tradisjonell porteføljes risikojusterte avkastning i et in-sample rammeverk. Dette er uavhengig av hvilke delperioder eller rebalanseringsfrekvenser som undersøkes. Fordelene vedvarer derimot ikke når vi forlenger analysene til et out-of-sample rammeverk. Her vil tradisjonelle porteføljer, i de aller fleste tilfeller, gi en bedre risikojustert avkastning. Resultatet gjelder for alle porteføljene og alle undersøkte rebalanseringsfrekvenser. Det eneste unntaket fant vi i perioden 2000–2007, der out-of-sample råvareoptimerte porteføljer ga en høyere Sharpe ratio enn benchmark. Årsaken til dette er trolig den sterke oppgangen i råvarepris og handelsvolum som ble observert i perioden. Dermed kan vi ikke konkludere entydig med at råvarer øker en tradisjonell porteføljes risikojusterte avkastning.