Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandnes, Erlend Larsen
dc.date.accessioned2015-08-06T07:48:53Z
dc.date.available2015-08-06T07:48:53Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-08-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/295018
dc.description.abstractDenne oppgaven søker å svare på; hvordan vil utviklingsprosjekt i den frigitte sjøfronten bidra til økt gangbarhet mellom kjøpesentra og eldre sentrumsstruktur? Utviklingsprosjektene Grand Fiære og Brunvollkvartalet i Molde vil være grunnlag for oppgaven. Med et ønske om å gjøre norske byer mer bærekraftige har nasjonale, regionale og kommunale myndigheter satt seg fore å øke antallet som går. Dette skjer etter en byutviklingsperiode som for mange byer har resultert i to handelstyngdepunkt. Innad i byen Molde har henholdsvis sentrum og randsonen rundt byen fått nyetablerte handelssenter. Med etablerte senter i randsonen, er det ønske å binde disse to tyngdepunktene bedre sammen. I oppgaven er litteraturstudie brukt som grunnlag for å finne faktorer som er vesentlig for økt gangbarhet og som tolkningsgrunnlag for funn. Teori rundt begrepet «Walkability» og gode byrom er anvendt. Nordamerikansk litteratur er basen for anvendt teorien, men den er supplert av nordisk litteratur for å knytte dette bedre opp mot en norsk kontekst. Intervju er gjennomført for supplerende informasjon til casestudiet og å stedfeste oppgaven bedre. Kartanalyse av ulike lokale faktorer er gjort, dette også for å forstå byens lokale særegenheter som kan spille en rolle for opplevelsen av traseen mellom kjøpesentra og eldre sentrumsstruktur. Teorien viser at dersom det er tilrettelagt for at en gåtur er nyttig, sikker, komfortabel og interessant, vil det øke gangbarheten i byen. Dette ble parametrene for undersøkelsene som ble gjort på utviklingsprosjektene Brunvollkvartalet og Grand Fiære i Molde. På bakgrunn av undersøkelsene konkluderer oppgaven med at; • Gangbarheten mellom kjøpesentra og sentrumsstruktur vil øke. Likevel er det ulike faktorer som kunne bidratt ytterligere til å skape en bedre situasjon for gående. • Det tilrettelegges i ulik grad for funksjonsblanding. Noe som kan påvirke kundegrunnlaget til de nyetablerte næringsarealene. • Ved valg av typologi, velges også tydeligheten i prosjektet. En klar bygningsform bidrar til mindre barrierer sammenlignet med uklare former. Dette kan påvirke effektiviteten til fotgjengere. • Med en tydelig «darling» i prosjektet, kan andre viktige element bli glemt eller tilsidesatt. Effektiviteten for gående i hverdagen bør også fremmes i transformasjonsområder. • Med et fremtidsrettet syn på en veg som skal bli gate, vil det være enklere å tilrettelegge for god gangbarhet i fremtiden. Med vilje og hensyn i starten, kan dette enklere komme på plass i transformasjonen. En kan da slippe store bøtende tiltak et par tiår etter. • Til tross for klare ønsker fra stat, fylke og kommune, blir resultatet sprikende. Prosjektets ansvarlige får i stor grad fremme tiltak og valg som bidrar i svært ulik grad til god gangbarhet. Dersom kommunale organ er ettergivende ovenfor utviklere som ikke handler i tråd med kommunens ønsker og allmenhetens interesser, blir resultatet dårlig byutvikling og en lite gangbar by. This paper seeks to answer; how development in the liberated waterfront will contribute to increased walkability between shopping malls and the established city center. The national, regional and municipal government has set out to increase the number of pedestrians with a desire to make Norwegian cities more sustainable. This comes after an city development period that for many cities has resulted in two commercial centers of gravity. Within the city having respectively central and peripheral areas around the town received new established shopping centers. Establishing closer ties between these centers of commerce is a political priority. In this paper literature study is used as a basis for identifying factors that are conducive to increased walkability and as a basis for interpreting findings. Theory surrounding the concepts of “walkability” and good urban spaces is used. The theoretical base draws largely from North American literature, but is supplemented with Nordic literature as a means to better relate to a Norwegian context. Interviews are conducted to supply information, and to localize the case study. Map analysis of the area has been made as a means of understanding what local characteristics should be considered notable on the route connecting the shopping malls with the city centre. The theoretical framework posits that if an area is arranged so that walking is useful, safe, comfortable and interesting it will increase walkability. These parameters were used to assess the development projects of the Brunvoll Quarter and Grand Fiære in Molde. The thesis concludes that; • Walkability between the shopping mall district and city centre structure will increase. Nevertheless, there are different factors that could have contributed further to create a better situation for pedestrians. • Arrangements to accommodate a blend of diverse functions are made to varying degrees. This may affect the customer base of the new areas of commerce. • Choice of architectural typology determines the clarity of the project. One clear structure contributes to less barriers than other structures that are less clear in design. This could have impact on the effect for pedestrians. • With an apparent “darling” in the project, other important aspects are at risk of being forgotten or put aside. The efficiency of walking in everyday life should also be a priority in transformational areas. • With a forward-thinking vision of a road that will become a street, facilitating good walkability in the future will be easier. With determination and consideration from an early stage, these measures can more easily be integrated in the transformation. One can then avoid major corrective measures a few decades later. • Despite a clear wish from state, county and municipality, the result is inconsistent. Developers will greatly promote solutions and choices that contribute to different degrees of good walkability. If municipal organ is permissive above the developers who are not in step with the municipality’s wishes and general public interests, the result is poor city development and a less walkable city.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsCC0 1.0 Universal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/*
dc.subjectGangbarhetnb_NO
dc.subjectWalkabilitynb_NO
dc.subjectMoldenb_NO
dc.subjectSandnesnb_NO
dc.subjectBrunvollkvartaletnb_NO
dc.subjectGrand Fiærenb_NO
dc.subjectGrandfjæranb_NO
dc.subjectby- og regionplanleggingnb_NO
dc.titleGangbarhet i Molde Sjøfronten : en fremtidig bysamler for allenb_NO
dc.title.alternativeWalkability in Molde The Waterfront - A future consolidator for Everybodynb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230nb_NO
dc.source.pagenumber130nb_NO
dc.description.localcodeM-BYREGnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

CC0 1.0 Universal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som CC0 1.0 Universal