Kommunesammenslåing : et bidrag til fysisk planlegging i tråd med nasjonale forventninger om bærekraftig byutvikling?

Abstract

Norges kommuner utreder i disse dager mulighetene for kommunesammenslåing. Dette skjer gjennom den pågående kommunereformen, ledet av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Kommunesammenslåingen mellom Kristiansund og Frei i 2008 er denne oppgavens case. Den har blitt omtalt som eksempel på en vellykket sammenslåing. Denne sammenslåingen har også blitt benyttet til veiledning i utredningsprosessene av kommende kommunesammenslåinger i Møre og Romsdal. Kommunereformen har til dels klare mål for, og utredninger av, de nye kommunenes oppgaver og ansvar. Hvilke konsekvenser kommunesammenslåing kan få for kommunal planlegging og byutvikling er derimot per i dag i liten grad utredet. Gjennom denne oppgaven ønsker jeg derfor å undersøke i hvilken grad en konkret kommunesammenslåing har virket inn på arealplanleggingen, og hvordan denne forholder seg til nasjonale forventninger og føringer. Oppgaven behandler komplekse problemfokus som årsaker for byutvikling. Entydige konklusjoner blir dermed vanskelig å trekke. Den presenterer likevel et problemfokus som det også bør tas stilling til ved fremtidige kommunesammenslåinger. Sett opp mot nasjonale forventninger til fysisk planlegging, tyder denne oppgavens funn på at kommunesammenslåingen mellom Kristiansund og Frei har gitt en byutvikling som i mindre grad er i tråd med overordnede mål. Denne forståelsen er basert på flere aspekter ved sammenslåingen som presenteres i denne oppgaven. Kristiansund kommune fikk etter sammenslåingen med Frei et betydelig nytt areal for videre utvikling. Dette henger også sammen med bakgrunnen for sammenslåing. Kristiansund kommune opplevde før sammenslåingen et arealpress som ble ansett til å legge en demper på utvikling og vekst. Dette ble blant annet gitt utrykk for av næringslivet i kommunen. Fra Frei sin side ble det fremsatt ønsker om å ta del i bykommunens vekst og utvikling. Disse aspektene har samlet ført til en arealdisponering som i større grad preges av byspredning og dermed et økt behov for transport i kommunen. Denne forståelsen er basert på en stor oppsving i boligbyggingen i den tidligere distriktskommunen Frei. Innbyggerne i disse boligområdene er også i stor grad avhengige av Kristiansund by for arbeid og handel, noe som gir økt reiseavstand per innbygger i kommunen. Sammen med det faktum at bilbruk står svært sterkt i Kristiansund, gir dette en lite hensiktsmessig utvikling i henhold til mål og forventninger som ligger til planleggingen. Utviklingen i Kristiansund har skjedd uten en tilsvarende satsning på kollektivtransport og tilretteleggelse for sykkel og gange. Dette samsvarer med funn fra intervjuer og studier av relevante dokumenter og statistikk, som er gjennomført i denne oppgaven. Oppgavens funn viser til at kommunesammenslåingen har gitt en større grad av byspredning som anses å være en ufordelsmessig utvikling sett i lys av mål og føringer. Funnene anses å kunne være relevante også for kommende kommunesammenslåinger. Videre utredninger av kommunereformens konsekvenser for byutvikling er derfor ønsket.

The possibilities of municipality mergers are in these days investigated by Norwegian municipalities. This happens through the ongoing municipalities form, led by the Ministry of Local Government and Modernisation. The merger between the municipalities Kristiansund and Frei, is this thesis case. This merger has been referred to as an example of success, and has been used to guide the evaluation processes of the upcoming municipality mergers in the county of Møre and Romsdal. The municipalities form has partly clear objectives for, and investigations of, the new municipal tasks and responsibilities. Currently, there has only to a limited extent, been investigations of the consequences a municipality merger may have on urban planning and development. This exercise is an examination of the consequences a specific municipality merger has affected land use planning. And how this relates to national expectations and guidelines for land use planning. The task processes complex aspects as reasons for urban development. Clear conclusions are therefore difficult to draw. This thesis still presents issues that also should be investigated in future municipal mergers. In light of national expectations for physical planning, this thesis finds that the municipal merger between Kristiansund and Frei has given a development that are less in line with the overall objectives. This understanding is based on several aspects of the merger presented in this thesis. Kristiansund municipality received through the merger with Frei, a significant new area for further development. Kristiansund municipality experienced before the merger a lack of space that was to impede development and growth. Frei municipality wanted to take part in the city’s growth and development. These aspects have collectively led to a land use that can be characterized by urban sprawl and thus a greater need for transport. Together with the fact that the car use seems to stand strong in Kristiansund, this provides a very appropriate development in accordance with goals and expectations to urban planning. The developments in Kristiansund has occurred without a corresponding investment in public transport and facilitation of cycling and walking. This is consistent with findings from interviews and studies of relevant documents and statistics, which are conducted in this task. The thesis findings are also considered relevant for future municipal mergers. Further studies of consequences of the municipal form on urban planning are therefore required.