| dc.description.abstract | Temaet i masteroppgaven omhandler anke over bruksordning og felles tiltak etter jskl. §§ 2c og 2e. Studiet gir et innblikk i hvorfor noen parter velger å anke,overrettens bemerkninger til de fremlagte ankepunkteneog hvilke typerendringer anken eventuelt oppnår.Teorierog litteratur om emne er begrenset. Forventingene til hvilke funn som ville bli gjort har av den grunn vært vanskelige å forutse.For å gi oppgaven en håndterbar ramme har det kun blitt settpå anker som omhandlet bruksordning og sams tiltak. Videre ble det kun sett på anker som ble behandlet av jordskifteoverretten. Valg av metode for å innhente data falt på dokumentstudie av rettsbøker. I og med at det fleste dokumentene ikke ligger digitalt, ble fire jordskifteretter besøkt over en fireukers periode.I alt ble 28 saker tatt med videre for vurdering og bearbeiding. Av dem ble 15 valgt ut og presentert i teksten. Fellesnevneren for de 15 er at alle omhandler eksisterende-eller planlagt veg. Ut frade rammene som var lagt for oppgaven, og med de begrensingene som ligger i lovverket, var det mulig å gjøre seg noen tanker hvaparter ville anke på, noe som òg til delsble bekreftet.Anker rettet mot jordskifteoverretten skal som utgangspunkt omhandlede jordskiftefaglige spørsmålene om hvor vidt de materielle vilkårene er oppfylt, er verdsettingen korrekt,eller om bruksordningen er rettferdig og riktig.En gjenganger i de fremlagte sakene har vært spørsmålet om hvem som skal stå som andelshaver i en felles veg, og hvem som kun skal stå som bruksberettiget. Videre har det blant annet vært anket på tjenligheten, ikke-tapsgarantien og forskjellige sider ved bruksordningen. Av de i alt 15 gjennomgåtte sakene var det kun tosom fikk medhold i sine primærpåstander. Syv av de nevnte saken oppnådde ingen form for endring. | nb_NO |
