dc.description.abstract | Norway generates the most WEEE per capita in the world, the bulk of which
is treated in Norway. Several of the processes involved are manual and there
is a potential for occupational exposure to the hazardous substances in the
WEEE.
The focus of this thesis is to find the available knowledge, both national
and international, on the chemical work environment in the management and
treatment of WEEE. In addition, we will identify possible knowledge gaps
concerning the situation in Norway. To achieve this we use statistics about
the amount and treatment of WEEE in Norway, exposure data from Norway,
published exposure data from other developed countries and other relevant
internationally published information. Most of the research on this subject
have been done on the informal recycling of WEEE in developing countries.
There are some studies on the conditions found in developed countries, but
only exposure assessments and none on adverse health effects. There are good
statistics on the volume of treated WEEE in Norway, but only some scarce
information on exposure levels in Norway.
Norway follows international trends in the treatment of WEEE, and it is reasonable
to expect the concentrations measured in the international literature
are representative for the situation in Norway. The measured concentrations,
both in Norway and abroad, were generally below the relevant occupational
exposure limits. The studies identified a number of new substances of relevance
for the chemical work environment. These substances should be considered
for inclusion in new exposure studies in Norway. Some studies found a
considerable positive effect of preventive measures in the facility to better the
chemical work environment. The potential for harmful exposure is present in
the management and recycling of WEEE and there is a need for more comprehensive
data on the conditions found in these work environments in Norway.
SAMMENDRAG
Norge genererer mest WEEE per innbygger i verden, og mesteparten av dette
behandles i Norge. Flere av prosessene er manuelle og det er mulighet for
yrkesmessig eksponering av farlige stoffer i EE-avfallet.
Fokuset i denne oppgaven er å kartlegge den tilgjengelige kunnskapen,
både nasjonalt og internasjonalt, på kjemisk arbeidsmiljø i forvaltningen og
behandling av EE-avfall. I tillegg vil vi identifisere mulige kunnskapshull om
situasjonen i Norge. For å oppnå dette bruker vi statistikk om mengden og
behandlingen av EE-avfall i Norge, eksponeringsdata fra Norge, publiserte eksponeringsdata
fra andre industrialiserte land og annen relevant internasjonal
publisert informasjon. Det meste av forskningen på dette temaet har blitt
gjort på uformell gjenvinning av EE-avfall i utviklingsland. Det finnes noen
studier på de forholdene som finnes i utviklede land, men bare eksponeringsvurderinger
og ingen på negative helseeffekter. Det finnes god statistikk
på volumet av behandlet EE-avfall i Norge, men lite informasjon om eksponeringsnivåer
i Norge.
Norge følger internasjonale trender i behandling av EE-avfall, og det er
rimelig å forvente at konsentrasjonene målt i internasjonal litteratur er representative
for situasjonen i Norge. De målte konsentrasjoner, både i Norge
og i utlandet, var generelt under de aktuelle eksponeringsgrensene. Studiene
identifisert en rekke nye stoffer med relevans for kjemisk arbeidsmiljø. Disse
stoffene bør vurderes for inkludering i nye studier av eksponering i Norge.
Noen studier har funnet en betydelig positiv effekt av forebyggende tiltak i
anlegget for å bedre kjemisk arbeidsmiljø. Potensialet for skadelig eksponering
er til stede i behandlingen og gjenvinning av EE-avfall, og det er behov
for mer omfattende data om forholdene som finnes i disse arbeidsmiljøene i
Norge. | nb_NO |