| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan man i Bergen kommune anvender planverktøy for å styre sjøfrontutviklingen i sentrale områder. Studien består av en caseanalyse av arealene rundt Damsgårdssundet i Årstad og Bergenhus bydel. Oppgaven er basert på utviklingen av sentrale sjøfrontarealer, som på bakgrunn av avindustrialisering har blitt sanert og gjort til gjenstand for bolig- og næringsutbygging. Dette er en utvikling man har sett i havnebyer verden over de siste tiårene. Flere byteoretikere tar til orde for at man gjennom byutviklingen anvender nye politiske strategier for å skape en ny økonomi etter avindustrialiseringen. Det hevdes at det «frie markedet» har lagt press på byene til å inngå konkurranse med hverandre i den globale økonomien. Virkemidlene som tas i bruk omtales som entreprenørstrategier. Disse kjennetegnes av privat-offentlige samarbeidskoalisjoner hvor byutviklingen har som utgangspunkt å tiltrekke seg investorer, turister, tilflyttere, næringsliv og arbeidskraft. I denne sammenheng satses det på forskning, undervisning, kultur, idrett og konsumbaserte virksomheter, ikonisk arkitektur og estetiserte, ekskluderende byrom. Det er flere som vil hevde at denne tilnærmingen til byutvikling fører til standardiserte pakkeløsninger som gjenkjennes fra havn til havn. Noen teoretikere tar i bruk begrepet pakkede landskap for å forklare fenomenet. Det er dette begrepet som utgjør oppgavens utgangspunkt.
Siden 80-tallet har byutviklingen endret karakter fra å være offentlig styrt, til å være preget av private prosjekter. Offentlig planlegging består i større grad av rammesetting overfor private aktører, hvor 80 % av dagens reguleringsplaner er privat initiert. Hva har dette perspektivet å si for det som i dag vokser frem langs sjøfronten av nærings- og forskninsgklynger, boliger, biblioteker og operahus? Ønsket med denne oppgaven er å undersøke den offentlige planleggingen sin rolle i utviklingen av havnefronten i Bergen, med Damsgårdssundet som case.
I hvilken grad kan den offentlige planleggingen sies å ha betydning for utbredelsen av «pakkede landskap» ved områdetransformasjon langs sjøfronten?
For å svare på dette spørsmålet er ulike plandokumenter tilknyttet prosessen om å transformere gamle industriområder rundt Damsgårdssundet analysert. Kommunedelplan for Puddefjorden- Damsgårdssundet er hovedobjekt for analysen. Oppgavens problemstilling er også belyst ved intervju av sentrale personer som har vært involvert i prosessen.
Studien har belyst og funnet argumenter som støtter antagelser om at;
Transformasjonen rundt Damsgårdssundet reflekterer de endringene man observerer i andre havnebyer i Europa og verden for øvrig. Området kan beskrives som et pakket landskap på bakgrunn av sitt formmessige og programmatiske innhold.
Entreprenørstrategier har blitt anvendt i planleggingen av caseområdet.
Det er ulike perspektiver ved bruken av entreprenørstrategier i caseområdet som kan tilskrives den offentlige planleggingen og de private prosjektene.
Det diskursive innholdet i KDP reflekterer postmoderne, entreprenørstrategiske kjennetegn til en viss grad.
KDP kan ikke alene tilskrives betydning for fremveksten av et pakket landskap i caseområdet. | nb_NO |
