| dc.description.abstract | Denne oppgåva ser på kva som utgjer lokal økologisk kunnskap i Mørkridsdalen landskapsvernområde, og korleis denne har bidrege med kunnskap til verneområdeforvaltinga. Både nasjonale lover og internasjonale bestemmingar legg rammer for å inkludere tradisjonell kunnskap i vern- og forvalting av naturområde. Lokal økologisk kunnskap (LØK) er kunnskap som ikkje har sitt opphav i den naturvitskaplege tradisjonen. Forståing av lokal økologisk kunnskap har vore, og er omdiskutert, men det tykkjes vere konsensus om at det er fleire lag , der Berkes (2008) beskreiv fire analysenivå av økologisk kunnskap. I Mørkridsdalen tykkjest det å ha vore fokus på LØK som omhandlar a) empirisk og praktisk kunnskap om landskap og arter, og b) den praktiske kunnskapen sett i eit område- og ressursforvaltingssystem. Funn viser at det var eit fåtal personar som var pådrivarar for å dokumenter og formidle lokal økologisk kunnskap i Mørkridsdalen. Desse representerer både forvaltinga og dei lokal grunneigarane. LØK vert sårbar og det blir vanskeleg å halde kunnskapen levande. Lokal økologisk kunnskap som bar preg av samarbeidande aktivitet mellom dei lokale og forvaltinga, vart oppfatta positivt av dei lokale. Dei lokal informantane hadde ulik innfallsvinkel til LØK, og hadde vore delaktige i ulike periodar i løpet av verneprosessen og no når vernet er over i driftsfasen. Dei lokale uttrykte at deira kunnskap hadde vorte lytta til, og at dei nådd fram med sine innspel. I verneområdeforvaltinga vart det lagt vekt på verdien av tradisjonell naturbruk, men fokuset på å avdekke kva den lokale økologiske kunnskapen bestod av, har i størst grad skjedd etter at vernet vart innført. Forvaltinga meinte at lokal økologisk kunnskap hadde bidrege til å oppretthalde det biologiske mangfaldet.
Abstract
This study focuses at the containing of local ecological knowledge in Mørkridsdalen landskapsvernområde, and how it has contributed knowledge to the conservation authorities. Both national legislation and international framework determine to include traditional knowledge in protection- and management of conservation area. Local ecological knowledge (LEK) could be characterized as knowledge that not are rooted in the tradition of nature scientific. An understanding of traditional ecological knowledge has been, and are still debated. There seem to be consensus that there are multiple layers or levels of LEK. Berkes (2008) described a framwork for analysis of ecological knowledge. In Mørkridsdalen it seems to focus on LEK that deals with a) local and empirical knowledge of land and landscape, and b) land and resource management system, that use local environmental knowledge and includes an appropriate set of practices, tools and techniques. The results show that there were just a few persons who were active in document and disseminate local ecological knowledge. They were representing both the local authority and the local stakeholders. By this LEK becomes vulnerable. Local ecological knowledge, that was characterized by cooperating activity between the local and the management, were perceived positively by the local stakeholders. The local informants showed different approaches to LEK and had complicited in different periods during the conservation process. The local participants expressed that they felt their contribution to knowledge had been listened to, and that their suggestions had been responded to. The conservation authorities emphasized the value of traditional agriculture, but the focus on uncovering what the local ecological knowledge consisted of, has primarily occurred after the protection decisions. The conservation authorities expressed that local ecological knowledge had contributed to maintain biological diversity. | nb_NO |
