Hvilke indre og ytre motivasjonsfaktorer besitter seterdrifterne for å drive med seterturisme?

Abstract

Seterdrift har sterkt historisk forankring i norsk kultur og landbrukshistorie. Siden 1900-tallet har Norge hatt en gradvis nedgang i antall aktive seterbruk grunnet modernisering i landbruket og setter seterdriften i fare for å forsvinne helt. Med sentralisering av melkeproduksjon og hvor småbruk ikke lenger er økonomisk lønnsomt har fenomenet seterturisme fått innpass i landbruket. I denne oppgaven blir seterturisme definert som samspillet, seterdrift med melkeproduksjon i utmark og salg av tjeneste og/eller produkt til besøkende. En turistseter har salg av seteropplevelser til besøkende som kan innebære ulike melkeprodukter for salg og servering, som lagret hvitost, brunost, gomme, prim, tjukkmelk og yoghurt. Andre tjenester kan være kafeservering, kursvirksomhet, restaurant, overnatting, lokaler til utleie for arrangementer eller konferanse, jaktkort og fiskekort. Oppgavens problemstilling er å identifisere hvilke indre og ytre motivasjonsfaktorer seterdrifterne besitter for å drive med seterturisme. Det er stort fokus på kortreist og lokalprodusert mat i Norge, og dette kan ha bidratt til å øke etterspørselen av seterprodukter og seteropplevelser. Salg og servering av produkter kan gi god inntekt til gårdsøkonomien og stimulerer til økt tilbud av seterturisme. Fylkesmannen deler ut i 11 av 19 fylker setertilskudd etter ulike krav om beitelengde, melkeproduksjon, videreforedling av melk og serveringstilbud, og dette kan også øke motivasjonen for å drive med seterturisme. Oppgaven benytter kvalitativ metode og fortrinnsvis dybdeintervju til å studere de ulike motivasjonsfaktorene. Dybdeintervju kan få frem personlige tanker og oppfatninger hos respondentene om deres motivasjon for å drive med seterturisme. Seterdrift var tydelig et dyptliggende engasjement hos respondentene og samtlige opplever sterk tilhørighet til seterdrift og seterens naturlige omgivelser. Oppgaven viser at det er sterke økonomiske insentiver hos respondentene for å drive med seterturisme både i form av setertilskudd og at seterturisme gir økonomisk grunnlag for å kunne drive med et mindre husdyrhold på helårsbasis. For enkelte seterdriftere var det en stor motivasjon å kunne drive med seterturisme ettersom det gav grunnlaget for å kunne hjelpe på helårsøkonomien på gården og skape en arbeidsplass. For andre hadde motivasjonen å drive med seterturisme historiske tilknytninger. Likevel gjorde tilskuddsordningen det mulig investere i oppbyggingen av bygningsmasse på setervollen. Samtlige respondenter hadde en sterk tilnærming til naturen og så potensialet i seterturisme for å kunne oppholde seg på seteren store deler av sommeren. Oppgaven utforsker ulike utfordringer som ligger til grunn hos drifterne av turistsetre og kan avdekke hvordan man kan motivere flere til å starte med seterturisme for å holde liv i gården, skape arbeidsplasser lokalt, skape attraksjon i bygden og gi andre muligheten til å oppleve seterlivet og mat produsert på utmarksressursene.