Sosial bærekraft - et godt begrep i norsk planlegging? En undersøkelse av kommuneplanens samfunnsdel i Asker, Skedsmo og Ski

Abstract

Bærekraftig utvikling er et begrep som ofte blir benyttet i planlegging og om fremtidig utvikling. Det er et begrep som ofte benyttes i forbindelse med å sette mål for framtiden til norske byer og tettsteder, hvor mange har et felles ønske om å oppnå en bærekraftig utvikling. Miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft er forhold som til sammen er med på å skape en bærekraftig utvikling. I denne sammenheng er det viktig at alle disse forholdene blir ivaretatt på samme tid, og at de hver for seg anses å være bærekraftige. Problemene knyttet til bærekraftig utvikling blir imidlertid sett på som sosiale problemer. Det vil si problemer som skapes av- og som til syvende og sist har påvirkning på folk selv. Dette betyr at sosial bærekraft er viktig. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å bli bedre kjent med begrepet sosial bærekraft, og å finne ut om dette er et konsept som blir ivaretatt i norske kommuneplaner. Sosial bærekraft er et positivt ladet begrep, som de fleste ønsker å oppnå. Samtidig er det et komplekst og omfattende begrep som det er vanskelig å få et godt grep om. Mange har forsøkt å definere begrepet, noe som har resultert i en rekke ulike definisjoner og utredninger. Nettopp på grunn av en mengde forskjellige definisjonene og utredningene, blir det vanskelig å få en god forståelse av hva sosial bærekraft egentlig er og hva begrepet inneholder. En økende bruk av begrepet bærekraftig utvikling, herunder sosial bærekraft, gjør det nødvendig å finne ut om sosial bærekraft faktisk er et godt begrep å benytte. Gjennom en teoretisk studie er sosial bærekraft blitt redegjort for. Den teoretiske studien gir en oversikt over hvordan ulike teoretikere har jobbet med sosial bærekraft, hvilke likheter som finnes mellom disse, og hva som skiller de fra hverandre. Resultatene fra denne teoretiske gjennomgangen viser at sosial bærekraft handler om å vite hva folk trenger fra de stedene de bor, jobber og lever. Alle i samfunnet skal ha lik tilgang til sysselsetting, kultur, et anstendig hjem og egnet bomiljø, utdannelse, sikkerhet og deltakelse i samfunnet. Dette betyr at den fysiske byen/tettstedet er med på å sette rammer for det sosiale livet i byen/tettstedet, og at det bygde miljøet er viktig for å kunne skape et godt bysamfunn for folket. Dette er hva sosial bærekraft handler om. Ut ifra en slik forståelse av sosial bærekraft er det blitt definert seks strategiske områder: Governance og deltakelse, sosiale og kulturelle strategier, offentlige tjenester, boligpolitikk, transport og tilgjengelighet og næringsutvikling. Strategiområdene danner analyseverktøyet som er benyttet i oppgaven, og representerer min forståelse av sosial bærekraft. Analyseverktøyet er et verktøy som benyttes i analysen for å måle ivaretakelsen av sosial bærekraft i oppgavens studieobjekter (kommuneplanenes samfunnsdel i Asker, Skedsmo og Ski). Resultatene fra analysen viser at det er mulig å få en god forståelse av sosial bærekraft, og at det er et begrep som kan- og bør benyttes i planlegging. Forutsetningene for å ivareta sosial bærekraft i kommuneplanen er absolutt til stede, selv om det er lite bevisst fokus på det sosiale forholdet som en bærekraftig utvikling består av. Kun én av de tre kommunene benytter selve begrepet sosial bærekraft i kommuneplanen, men resultatene viser at det likevel er mulig å ivareta sosial bærekraft selv om begrepet ikke benyttes. Begrunnelsen for dette er at de kommunene som ikke benytter selve begrepet langt på vei har ivaretatt sosial bærekraft i sine kommuneplaner. Hvor godt sosial bærekraft er ivaretatt vil imidlertid variere fra kommune til kommune, da kommuneplanene har ulike fokusområder og er relativt forskjellige.

Sustainable development is a term often used in planning and about future development. It is a term often used in conjunction with setting goals for the future of Norwegian cities and towns, where many have a common desire to achieve sustainable development. Environmental, economic and social sustainability are factors that together help to create sustainable development. In this context it is important that all these factors are taken into account at the same time, and that they separately is considered to be sustainable. Issues related to sustainable development, however, is seen as social problems. That is problems caused by- and which ultimately have an impact on the people themselves. This means that social sustainability are important. The purpose of this thesis has therefore been to become better familiar with the concept of social sustainability, and to determine if this is a concept that is maintained in the Norwegian municipality master plans. Social sustainability is a positive term, as most want to achieve. At the same time it is a complex and comprehensive concept that is difficult to get a good grip on. Many have tried to define the concept, which has resulted in a number of different definitions and explanations. Because of a variety of definitions and explanations, it becomes difficult to get a good understanding of what social sustainability actually is and what the concept contains. An increasing use of the concept of sustainable development, including social sustainability, is making it necessary to find out if social sustainability actually is a good term to use. Through a theoretical study I have tried to uncover the meaning of the term social sustainability. The theoretical study provides an overview of how various theorists have dealt with social sustainability, which similarities that exist between these and what sets them apart. The results of this theoretical review shows that social sustainability is all about knowing what people need from the places they dwell, work and live. Everyone in the society should have equal access to employment, culture, a decent home and suitable living environment, education, security and participation in the community they live. This means that the physical city/town is involved in setting the framework for the social life in the city/town, and that the built environment is important to create good urban communities for the people. And this is what social sustainability is about. Based on such an understanding of social sustainability, six strategic areas has been defined: Governance and participation, social and cultural strategies, public services, housing policy, transport and accessibility and business development. The strategy areas form the analytical tool used in this thesis and represent my understanding of social sustainability. The analytical tool is a tool used in the analysis to measure the maintenance of social sustainability in the social element of the municipal master plan in Asker, Skedsmo and Ski. The results of the analysis show that it is possible to get a good understanding of social sustainability, and that it is a term that can- and should be used in planning. The prerequisites for maintaining social sustainability in the municipal master plan is certainly true, although there is little intentional attention given to the social relationships that sustainable development consists of. Only one of the three municipalities is using the concept of social sustainability in the municipal master plan, but the results show that it is still possible to maintain social sustainability although the term is not used. The reason for this is that even those municipalities that do not use the term itself has largely maintained social sustainability in their municipal master plans. How well social sustainability is maintained will vary from municipality to municipality, as the municipal master plans have various focus areas and is relatively different.