Realisering av nasjonale forventninger til jordvern på regionalt og kommunalt nivå

Abstract

Det ble for første gang i 2011 utarbeidet nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, der utvalgt politiske temaer ble samlet i ett dokument. Dette dokumentet skal utarbeides hvert fjerde år, følges opp i planleggingen og legges til grunn for statens deltaking jf. pbl §6-1. Formålet er å formidle nasjonal politikk i planarbeidet og bidra til at planlegging blir mer målrettet. Det er forventet av Regjeringen at kommuner og fylkeskommuner vil bruke dokumentet aktivt. Et nytt forventningsdokument blir vedtatt sommeren 2015. En studie av dagens forventningsdokument av 2011, kan i så måte bidra til å belyse om dette styringsmiddelet har fungert etter sin hensikt. Problemstillingen som utgjør grunnlaget for avhandlingen er: "Blir forventningsdokumentet anvendt slik som Regjeringen har forventet?" Det er valgt å bruke kvalitativ metode for å belyse problemstillingen. Datagrunnlaget for denne oppgaven består av dokumentstudie og to intervju. I dokumentstudiet inngår det et casestudie av Øvre Rotvoll i Trondheim kommune. Ved utarbeidelse av kommunens arealplan for 2014-2024, ble området bestående av dyrka mark vedtatt omdisponert til bolig- og næringsformål. Ved å analysere forventningsdokumentet, undersøke og vurdere hvordan avveiningene mellom jordvern og utbygging er blitt ivaretatt i caseområdet, la dette grunnlag for å kunne belyse problemstillingen. Ut fra forventningene om en aktiv bruk av dokumentet i planleggingen, ser det ut til at de offentlige forvaltningsorganene ikke følger opp bruken av dokumentet slik det er forventet. Dokumentet fremstår, og blir i følge respondentene tolket som overordnet og generelt, med mindre konkrete mål. Dette har medført at tilliten til dokumentet som styringsdokument er svekket. Hverken Fylkesmannen eller kommunen oppfatter dette som et dokument som kan brukes aktivt i planleggingsprosesser. På denne måten er ikke forventningsdokumentet tilstrekkelig for å ivareta jordverninteressene. Avhandlingen viser til at forventningsdokumentet ikke fungerer optimalt etter sin hensikt om å bli benyttet i planleggingen. Likevel har dokumentet en viss verdi som styringsmiddel i samspill med andre styringsdokumenter, og har vært bevisstgjørende ved å gi oversikt over nasjonal politikk.

In 2011, it was developed national expectations to regional and municipal planning where selected political issues got collected in to one document. This document is to be published every fourth year, to plan and form the basis for the state’s participation jf. pbl. § 6-1. The goal is to communicate national politics in the planning and contribute for the execution to be more purposeful. It is expected of the Government to make the counties and regional authorities to actively use this document. A new document is will be published the summer of 2015. A study of today's document from 2011, is to contribute and prove that this management asset has purposely worked. The problem forming the basis of the thesis are: “ Is the document used as the government expected?” The expectations of an active use of the document it is shown that the county administrative are not keeping up with the usage. The document is looked upon as a general statement with less concrete goals, which means the document has lost its trust. In this way, the document is not sufficient enough to preserve soil conservation interests. The thesis shows that the document does not fulfill its purpose as intended to be used in planning. Although the document has a certain value when it comes to interacting with other governing documents, and has given an overview of national politics.