| dc.description.abstract | Energibruk i bygninger står for 40% av stasjonær energibruk i Norge. Det er et stort potensiale for energieffektivisering i bygninger, både ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og ved strengere energikrav til nybygg. Mange bygninger i Norge eies av private beslutningstakere. For at energibruken i bygningsmassen i Norge skal reduseres er det nødvendig med regulatoriske og økonomiske virkemidler.
Plusshus er bygninger som har et lavt energiforbruk, og som over sin levetid produserer mer energi enn de forbruker. Energien produseres ved hjelp av fornybare energiteknologier. Produsert energi skal dekke energien som er brukt til produksjon av materialer, oppføring, drift og rivning av bygget.
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om det er lønnsomt å investere i energiteknologier for å oppnå plusshusstandard for en enebolig i Norge. For å svare på problemstillingene er det tatt utgangspunkt i energiteknologiene knyttet til en plusshus enebolig som er planlagt å skulle bygges i Kragerø. Energisystemet består av solcellepanel, vindturbin, solfanger, ovn med vannkappe og luft-til-vann varmepumpe. Det er sett på lønnsomheten av plusshus dersom overskuddselektrisiteten selges til strømnettet. For å kunne svare på problemstillingene er det gjennomført en lønnsomhetsanalyse med simulering av netto nåverdi, hva-hvis analyse og følsomhetsanalyse.
Alle analysene som er gjennomført gir en negativ netto nåverdi for investeringen. Med forutsetningene som er gjort, og for plusshuskonseptet som er analysert, kan det konkluderes at per i dag er det ikke lønnsomt å investere i et slikt energisystem for å oppnå plusshusstandard. Hva-hvis analysen avdekket blant annet at å fjerne vindturbinen fra energisystemet ga en betydelig bedring av netto nåverdi. Det er i følsomhetsanalysen undersøkt hvordan ulike faktorer virker inn på lønnsomheten av plusshusinvesteringen. Investeringskostnader for solceller og vindturbin har størst innvirkning på netto nåverdi, mens virkningsgraden til vindturbinen har minst betydning.
Summary
Energy use in buildings accounts for 40% of stationary energy use in Norway. There is a huge
potential for energy efficiency in buildings, both the renovation of existing buildings and by
stricter energy standards for new buildings. A large fraction of buildings in Norway consists
of private decision makers. In order to reduce energy consumption in buildings in Norway, it
is necessary with regulatory and economic instruments.
Plus-energy buildings are buildings that have low energy consumption, and that over their
lifetime produce more energy than they consume. Renewable energy technologies will
produce the energy needed. Produced energy will cover the energy used in the production
of materials, construction, operation and demolition of the building.
The aim of this thesis is to investigate whether it is profitable to invest in energy
technologies, to achieve the standard of plus-energy house for a residential building in
Norway. To investigate this, the energy technologies associated with a future plus-energy
residential house in Kragerø has been studied. The energy system consists of solar panels,
wind turbine, solar collector, furnace with water jacket and air-to-water heat pump. The
profitability of a plus-energy house, which sells the surplus electricity to the power-grid, is
studied. A profitability analysis with simulation of net present value, what-if analysis and
sensitivity analysis has been conducted.
All analyzes conducted show a negative net present value for the investment. With the
assumptions made, and for the plus-energy concept analyzed, the conclusion is that as of
today it is not profitable to invest in this kind of energy system to achieve a plus-energy
standard. The what-if analysis revealed, among other things, that removing the wind
turbine of the energy system resulted in a significant improvement of the net present value.
The sensitivity analysis examined how different factors affect the profitability of the
investment in the plus-energy house. Investment costs for solar cells and wind turbine has
the greatest impact on value, while the efficiency of the wind turbine is of less importance. | nb_NO |
