| dc.description.abstract | Herbivory and forestry activities are two drivers that affect forest vegetation structure. Increased cervid populations is a cause of concern as they have a substantial impact on vegetation structure. In addition, forestry activities alter tree species and understory vegetation composition. In this study, I used supplementary feeding sites to evaluate effects from red deer (Cervus elaphus) herbivory and forestry activities on bilberry (Vaccinium myrtillus) and on regeneration of young understory trees (deciduous tree species and juniper). I estimated bilberry performance (i.e. bilberry biomass, bilberry abundance and berry production) and occurrences of young understory trees, with a nested, hierarchical sampling design with transect surveys at five supplementary feeding sites. Distance from feeding sites was a proxy for browsing intensity, whereas light availability was an estimate proxy on forestry activity and altitude as a habitat variable. Berry production increased significantly with decreased browsing intensity and was positively affected by light availability. The interaction between browsing intensity and light levels had a positively significant effect on bilberry biomass. This indicates that the positive effect from reduced browsing intensity increased with higher light levels. Enhanced light levels had a significant negative impact on bilberry abundance, which indicates that abundance were low in areas with higher light levels. Browsing intensity had no significant effect upon abundance, which indicate that bilberry handles a certain browsing impact. Enhanced light levels had a significant negative influence on young understory trees, while browsing intensity had no significant effect. An explanation for this is that deciduous understory trees and juniper were not present in clear-cut areas, which have higher light levels. Distance from supplementary feeding site appear to be a suitable proxy for browsing intensity on bilberry biomass and berry sampling, but not suitable for estimating browsing intensity on bilberry abundance and understory trees. This indicates that specific estimates for browsing impact, like evaluating the extent of the browsing impact is a better option.
Beiting og skogbruk er to drivere som påvirker strukturen til skogsvegetasjonen. Økning av hjortebestander er en grunn til bekymring ettersom de har en betydelig påvirkning på vegetasjonssammensetningen. På sin side endrer skogbruk sammensetningen til treslag, noe som igjen påvirker sammensetningen til undersjiktvegetasjonen. I denne oppgaven brukte jeg fôringsstasjoner for å evaluere effekter av hjortebeiting og skogbruk på blåbær og regenerering av unge trær (hovedsakelig løvtrær og einer (Juniperus communis)). På fem fôringsstasjoner brukte jeg et nøstet, hierarkisk design med transekter for å samle inn målinger på blåbær (e.g. biomasse, tetthet og bærproduksjon) og antall ungtrær. Avstand fra fôringsstasjonen ble brukt som et mål på beiteintensitet, lystilgang var et generelt mål på skogbruk og høyde over havet ble brukt som en habitat variabel. Bærproduksjon økte tydelig med avtakende beiteintensitet og var positivt påvirket av lystilgang. Interaksjonen mellom beiteintensitet og lystilgang var positivt signifikant for blåbærmassen, noe som indikerer at den positive effekten av redusert beiteintensitet økte med bedre lystilgang. Høy lystilgang hadde en betydelig negativ effekt på blåbærtetthet, noe som betyr at tettheten var lav i områder med høy lystilgang. Beiteintensitet hadde ikke en stor påvirkning på blåbærtetthet, noe som viser til at blåbærplanten i seg selv tåler et visst beitetrykk. Ungtrær var også signifikant negativt påvirket av økt lystilgang, mens beiteintensitet hadde ikke en signifikant effekt. En forklaring på dette er at unge løvtrær og einer var ikke tilstede i hogstflateområder, som har høy lystilgang. Avstand fra fôringsstasjon virker å være et bra mål på beiteintensitet på biomassen til blåbær og bærproduksjon, men mindre velegnet for å måle beiteintensitet på blåbærtetthet og ungtrær. Dette viser til at man bør ha et mer spesifikt mål for beitetrykk, som for eksempel skadeomfang, for å få et mer presist estimat på beiteintensitet for ungtrær. | nb_NO |
