En pilegrimsvandring vs. en vanlig vandretur i norsk natur - det går vel for det samme det, eller? En studie om hvordan tro og livssyn påvirker opplevelsen av en pilegrimsvandring

Abstract

For nesten 1000 år siden la de første pilegrimene i Norge ut på vandring, med Nidarosdomen og Olav den Hellige som mål. I dag vandrer pilegrimer igjen langs den samme led, men nå er målet kanskje annerledes. Selv om det religiøse motivet ikke står like sterkt hos alle pilegrimer i dag, har kulturhistorien og den norske kirke satt sitt preg på leden og det religiøse aspektet er fortsatt tilstede. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan motiver for en pilegrimsvandring har variert med vandrernes tro og livssyn, og i hvilken grad tro og livssyn har hatt innvirkning på selve opplevelsen ved en pilegrimsvandring, med et spesielt fokus på den spirituelle opplevelsen. Som resultat av pilegrimenes refleksjoner oppsto en ny interessant problemstilling som jeg har valgt å bruke som hovedproblemstilling: Er det klare skiller mellom opplevelsen av en pilegrimsvandring og en vanlig vandretur i norsk natur? Datagrunnlaget er basert på åtte kvalitative intervju med pilegrimer jeg møtte da jeg vandret pilegrimsleden fra Dombås til Nidaros. Ved at jeg selv fikk kjenne på hvordan det var å være pilegrim, har jeg i tillegg valgt å reflektere rundt egne erfaringer og opplevelser i drøftingen. Generelt mente informantene at det eksisterte en forskjell mellom en pilegrimsvandring og en ”vanlig” tur. Det var særlig to årsaker som ble vist til som en mulig forklaring; erfaring med, og innstilling til, pilegrimsvandringer. Den erfarne pilegrimen kom lettere inn i den såkalte pilegrimsmodusen, en tilstand som opplevdes som unik for pilegrimsvandringen. Innstilling kunne også knyttes til tro og livssyn ved at flere av de med sterkere religiøs tro var mer innstilt på å oppnå noe spirituelt ved vandringen, til forskjell fra den ikke-troende. Det ble også pekt på at de sosiale intensjonene er annerledes, som om det eksisterte en felles konsensus om at man kan snakke om de dype og personlige spørsmålene på en slik vandring.

Motivene for vandringen har variert, men det var ikke et tydelig mønster som speilet tro- og livssyn hos mine informanter. Dette på grunn av at den religiøse opplevelsen ikke har vært et hovedmotiv hos flere av de som definert seg som troende. Tro – og livssyn har heller ikke vært en enestående og avgjørende faktor for opplevelsen, naturen i seg selv har vært en viktig kilde for opplevelsen. Likevel så flertallet på det spirituelle som en viktig ingrediens av å vandre i norsk natur, uavhengig av om det var naturen eller livssynet som trigget den spirituelle opplevelsen. Selv om de troende var mer åpen til det spirituelle enn den ikke-troende, ser det ut til at intensiteten av den spirituelle opplevelsen varierte fra person til person. Personlighet, motiv og innstilling for den aktuelle vandringen har vært vel så vesentlig for hvordan man har opplevd pilegrimsvandringen.

Abstract%% Just under 1,000 years ago, the first pilgrims in Norway embarked on a journey towards the shrine of St.Olav in Nidaros Cathedral. Todays´ pilgrims have continued to wander along the same pathways, though the mission may now be different. Although religious motives are not as strong for the modern pilgrims as they used to be, cultural history and the Norwegian Church has left its mark on the pilgrim pathways and the religious aspect is still present. The aim of this study has been to examine how the motives of a pilgrimage have varied based on the pilgrims faith and beliefs, and to what extent faith and beliefs have had an impact on the actual experience of a pilgrimage, with a special focus on the spiritual experience. As a result of the pilgrims' reflections, a new interesting problem arose, which I have chosen to use as main research question: are there clear differences between the experience of a pilgrimage and a regular hike in Norwegian scenery? The data is based on eight qualitative interviews with pilgrims I met when I walked the pilgrim pathway from Dombås to Nidaros. Since I got to know what it was like to be a pilgrim, I have also chosen to reflect on my own experiences in the discussion. Generally, the pilgrims believed that there existed a difference between a pilgrimage and a `regular` walk. There were two main reasons that stood out as a possible explanations; experience with, and attitudes toward, pilgrimages. The experienced pilgrim fell more easily into the so-called pilgrim mode, a condition experienced uniquely for pilgrimage. Attitude could also be linked to faith and belief as several of those with stronger faith were more inclined to achieve something spiritual through the journey, unlike the non-believer. It was also noted the feeling of the social intentions was different, as if there existed a common consensus that one can talk about deep and personal issues on a pilgrim walk. The motives for these journeys have varied, but there was not a clear pattern that reflected faith and belief among the participants. This is because the religious experience has not been a primary factor for several of those who defined themselves as believers. Faith and belief have not been standalone and essential factors for the experience, nature itself has been an important source of experience. Yet the majority of the participants saw spirituality as an important ingredient of walking in Norwegian nature, regardless of whether it was nature or belief that triggered the spiritual experience. Although the believers were more open to the spiritual experience than the non-believers, it did seem that the intensity of the spiritual experience varied from person to person. Personality, motives and attitudes of the pilgrim walking have been just as significant for the experience of the pilgrimage.