| dc.description.abstract | This study on Norwegian populations of beech was investigating different environmental factors influencing the winter dormancy stage and bud burst time, as the first known phenological study on these populations. Bud burst date was found to happen earlier than what has been considered normal during the last decades. Our findings question the assumption of beech being a late-flushing tree species with low variation in bud burst dates between years. A shift towards earlier bud burst time has been predicted for beech in northern areas due to increasing spring temperatures, and is likely to alter the fitness and competitive status of beech. In a scenario of increasing temperatures, the shift towards earlier bud burst time is assumed to stabilize within some time, as the necessary chilling phase during autumn is likely to be disturbed. The dormancy removal experiment found bud burst to be limited until a certain day length during spring, but we were unable to conclude whether this observation was due to phenological control or other factors influencing the experiment. The frost tolerance experiment showed a peak in frost tolerance by mid-winter (in January), estimating bud damage to occur below -15°C at this time.
-----------------------------------------------------------------------
Denne studien har tatt for seg ulike påvirkningsfaktorer på vinterhvile og tidspunkt for knoppsprett hos bøk, som første kjente fenologiske forsøk på de norske populasjonene. Knoppsprett skjedde opptil to uker tidligere i 2014 enn hva som har vært ansett som normalt de siste tiår, noe som står i kontrast til tidligere antakelser om bøk som et stabilt, sentskytende treslag. Et skift mot tidligere gjennomsnittlig tidspunkt for knoppsprett for bøk i nordlige områder har blitt ansett som sannsynlig i tidligere studier, primært som et resultat av økte vårtemperaturer. Dette vil sannsynligvis påvirke bøketrærnes vekstforhold og konkurransestatus. I et scenario med ytterligere økende temperaturer vil skiftet mot tidligere vekstsesong antas å stabilisere seg, ettersom hvilestadiets kjøleperiode på høsten vil forstyrres i større grad. Resultater fra hvilebrytingseksperimentet indikerer sterk hemming av knoppsprett før en nødvendig daglengde er tilstede, men det er usikkert om observasjonen skyldes en fenologisk kontrollmekanisme eller utenforliggende faktorer ved selve eksperimentet. Frostherdighetsforsøket indikerte høyest herdighet midt på vinteren (i januar), der det ble estimert at knoppskade av betydelig grad skjedde ved eksponering for -15°C eller kaldere. | nb_NO |
